28. februar, la jeg årets første virkelig varme frø i jorda: chili, jalapeños og paprika 🌶️ Små, nesten ubetydelige frø – men for meg markerer de starten på en ny sesong. En sesong med mer egenprodusert mat, mindre stress og en dypere tilknytning til det jeg faktisk spiser.
For hver spire som bryter gjennom jorda, minner kjøkkenhagen meg på noe viktig: sunnhet handler ikke bare om hva som ligger på tallerkenen, men om hvordan maten blir til. Når jeg dyrker selv, får jeg ikke bare grønnsaker – jeg får ro i kroppen, mestring i hverdagen og følelsen av å være litt mer selvstendig i en urolig verden.
Små spirer, stor lykke
De første jordbærspirene har allerede kommet opp, og jeg må innrømme at hjertet hopper litt hver gang jeg ser dem i vinduskarmen.🍓 De lover sommer, sol og varme kvelder med egen dessert rett fra hagen – søte bær fulle av smak, helt uten sprøytemidler og unødvendig plastemballasje.
Løk og purre vokser også kjempebra nå, og bare tanken på å kunne hente egne, solmodne grønnsaker senere i år gjør meg både takknemlig og motivert til å fortsette å dyrke mer av min egen mat.
Gleden ved å dyrke egen mat
Det er noe helt spesielt med å stå bøyd over en boks med jord, strø noen frø, dekke lett til – og så vente. I en verden der alt skal gå fort, kjennes det befriende å gjøre noe på naturens premisser. Å dyrke grønnsaker hjemme gir meg både mestringsfølelse, stillhet i hodet og ekte hverdagsglede.
Når jeg kan gå ut og hente min egen chili, paprika, løk, purre, jordbær og alle de andre grønnsakene, føles middagen med én gang mer næringsrik, mer ekte og mer bærekraftig – kortreist mat, rett utenfor døra.
Litt selvberging – stor forskjell
Jeg kommer nok aldri til å bli 100% selvforsynt, men litt selvberging gjør faktisk en stor forskjell – både økonomisk, miljømessig og for helsa.
Når jeg dyrker mine egne grønnsaker, urter og bær, vet jeg akkurat hva som er i maten: ingen sprøytemidler, ingen unødvendige tilsetninger, bare levende jord, kompost og kjærlighet. Samtidig kutter jeg ned på transport, emballasje og matsvinn, og fyller tallerkenen med mer fiber, vitaminer, mineraler og fargerike, næringstette råvarer.
Sunnhet som starter i jorda
For meg handler sunn mat ikke bare om kaloriinnhold og proteiner, men om kvaliteten på det vi spiser – og jorda det vokser i. En frodig kjøkkenhage gir ikke bare grønnsaker, den gir ro i kroppen, lavere stress og en helt egen form for terapi med jord på hendene og fuglesang i bakgrunnen. Chili, jalapeños, paprika, løk, purre og jordbær er bare begynnelsen; etter hvert kommer squash, tomater, salat, urter, kanskje melon og massevis av blomster som tagetes og ringblomst som lokker inn nyttedyr og gjør hele hagen mer levende.
Året der jeg dyrker mer
Denne sesongen vil jeg dyrke mer mat enn noen gang før – ikke fordi jeg «må», men fordi det føles riktig. Jeg vil være litt mer forberedt, litt mer selvstendig og samtidig fylle fryser, glass og kjeller med sunne råvarer jeg har fulgt helt fra frø til tallerken. Det starter med en håndfull frø i februar – chili, jalapenos og paprika – og fortsetter med hver lille spire som minner meg på at selv små handlinger, gjentatt over tid, kan gi en enorm høst: i hagen, på kjøkkenet og i livet.
Wolska-løk og Winner-purre – min 2026-start i melkekartonger
Wolska er sådd i dag. Siden jeg vil gi de mer plass til røttene klippet jeg av to kartonger (drivhuset med alle pottene er bunnfrosset så jeg får ikke opp dørene) men jeg har noen potter inne til de neste tingene jeg skal så, bare de er ikke så dype. Jeg håper å plante ut løk i april uten å potte om. Det blir spennende for jeg har ca 40 frø i hver kartong!
I år har jeg gått “all in” på løk og purre, og valgt to sorter som skal gi både smak og skikkelig lagringskapasitet: Wolska-løk (pelletterte frø) og purre Winner.
Wolska – sen lagringsløk med trøkk
Wolska er en sen, høytytende kepaløk som danner store, nesten helt runde løk med strågule skall og hvitt, saftig kjøtt. Den er kjent for:
Sen modning (omtrent 130–150 dager veksttid).
At den lagrer ekstremt godt – ofte helt til juni året etter, uten å miste kvalitet.
God, tydelig løksmak og jevnt store løk som egner seg både ferskt og til langtidslagring.
Jeg har pelletterte frø, som betyr at hvert frø er “kapslet inn” og mye større å håndtere. Det gjør det lett å så ett frø per “punkt” i melkekartongen, i stedet for å måtte tynne masse senere.
Slik gjør jeg det:
Melkekartonger er kuttet ned til små, dype “potter” og fylt med luftig såjord, litt sand og perlites. Jeg lagde såjord med å steke plantejord i ca 100 grader i ovnen i en halv time.
Planen er å la plantene stå tett og dypt inne til de har gode røtter, og så plante dem ut med ca. 6–8 cm mellom plantene og 40 cm mellom radene for maksimal løkstørrelse.
Målet er store, solide løk som kan henge på lager gjennom vinteren uten å kollapse halvveis ut i sesongen.
Winner – purre for høst og vinter
Nå har den spirt, hurra! Det er så tørt inne på vinteren så jordoverflata tørka ut veldig fort, jeg kombinerte dusjing og tynn plast oppå slik at spiringen ikke skulle stoppe, men nå er plasten tatt av:
Det er sikkert et sted mellom 60-100 purreløk i pottene, jeg elsker purre!
Winner er en purresort som danner tykke, hvite stengler på rundt 20–25 cm med mørk blågrønn topp, og er laget for høsting fra høst og langt utover vinteren. Den beskrives som:
Ekstremt hardfør, ofte oppgitt til å tåle omtrent −15 grader.
Ideell for høsting fra oktober til februar, altså perfekt vintermat i norsk klima.
Purren spirer allerede her inne hos meg nå, litt dumt jeg ikke sådde dem i dype potter men vi får se hvordan det går
Når plantene blir tynne, kan jeg klippe litt av topp, nesten som en hårklipp. Det er lurt for de kan fort bli lange og legge seg. Vi vil ha kraftige spirer.
Ute skal de i dype renner eller hull, med 10–15 cm mellom plantene og 30–40 cm mellom radene, slik at jeg kan hyppe jord oppover stengelen og få lang, hvit del.
Hvorfor melkekartonger?
Jeg valgte melkekartonger fordi de:
Gir mer jorddybde enn små standardpotter
Er gratis og enkle å klippe til, og kan stå tett i brett.
Lar røttene utvikle seg skikkelig før jeg forstyrrer dem med utplanting.
Wolska-løken skal jeg kanskje flette og henge opp, og Winner-purren skal stå ute som spiselige “vinterpinner” lenge etter at alt annet har gitt seg.
Det er fint med hagedagbok på nett for da kan jeg sjekke hva som fungerer veldig godt hvert år.
Noe av det viktigste når man planter er å finne sorter som passer det klimaet man er i, da får man et mye bedre utgangspunkt for sunne planter og god høsting, så i år har jeg tenkt endel på det når jeg på seine kvelder satt sammenrullet i sofakroken med noe varmt i koppen og drømte om vår og bestilte frø. Frøkatalogene er det mest spennende, det er kvalitetstid det!
Nå er sesongen i gang endelig, og jeg kjenner nesten fysisk hvordan hele kroppen våkner bare av å se sollyset bli litt sterkere dag for dag. Jeg har satt meg ned med pakken full av frøposer, og det føles som å bla i en meny over hele årets måltider – alt fra frosttålende vintergrønnsaker til sommerens meloner og mørklilla paprika.
Først ut: purre
Første prioritet i år var purre, og jeg gikk all‑in og sådde en hel frøpose av sorten ‘Winner’. Dette er en vinterpurre med mørk blågrønt bladverk og tykke hvite stilker på 20–25 cm, og den er ekstremt hardfør – ned mot rundt minus 15 grader – noe som gjør den perfekt som stående vintermat ute i hagen. Lurer litt på om det var 100 eller 200 frø i posen, håper litt på hundre for det skal jammen meg bli litt av en priklejobb. Jeg sådde bare alt i 6 små potter
Jeg skal så i slutten av måneden løksorten ‘Wolska’, en sen, høytytende lagringsløk med store, gule, halvkuleformede løk og hvitt, saftig kjøtt. Den er laget for langtidslagring, så planen er å fylle nettene utover høsten og ha egen løk å hente lenge etter at bedene er ryddet. Litt spent på denne sorten for har ikke hatt kjempesuksess med løk sålangt.
Gulrøtter som tåler både skadedyr og kulde
Gulrotsjappa i år blir todelt, med to sorter som virkelig utfyller hverandre: ‘Flyaway F1’ og ‘Eskimo F1’. ‘Flyaway F1’ er avlet for å være lite attraktiv for gulrotflua, så den gir jevne, oransje, sylindriske røtter med god sødme uten at alt blir ødelagt av larveganger. Jeg tenker ikke å dekke over gulrøttene, men la de stå å slikke sol og nyte hver liten sommerdag akkurat som meg <3
‘Eskimo F1’ er den jeg satser på for senhøst og vinter; den regnes som en av de mest kuldetålende gulrøttene og kan bli stående i jorda gjennom vinteren i godt drenert jord, så jeg kan gå ut og grave opp ferske røtter mens resten av hagen sover.
Å bli litt selvberget er et stort mål i år, det er ikke det at jeg går å tenker på at det skal skje noe men lykken jeg føler over å gå ut i hagen og plukke maten min selv som jeg vet er ren og uten sprøytemidler, det er en himmelsk følelse. Jeg blir så glad inni meg og stolt og veldig takknemlig, de 3 tingene kan man ikke kjøpe for penger <3
Bønner, rødbeter og ruccola til kjøkkenet
Av belgfrukter har jeg valgt dvergbondebønnene ‘Borlotto lingua di fuoco nano’ og ‘Borlotto rosso’. Begge gir dekorative, rødstripete belger med bønner som kan spises ferske som grønne belger eller tørkes til vinterbruk, perfekte til gryter, supper og alt som skal være litt rustikt og mettende.
Rødbetene jeg har bestilt er av typen med ekstra dyp farge og mye antioksidanter, Det sies at de blir gode ovnsbakt så i år prøver jeg dem. Jeg har egentlig aldri hatt sansen for rødbeter men det er jo så sunt så pytt jeg prøver.
Ruccola (salad leaf rocket) blir min faste “grab‑and‑go”‑grønnsak: en hurtigvoksende bladvekst jeg kan så tett, klippe jevnlig og få nye blader gjennom sesongen, med den deilige, pepperaktige smaken som løfter både salater og pizza.Vi spiser store mengder fra butikken så i år vil jeg prøve å være litt mer selvforsynt på dem.
Gresskar og squash: fra sommergrill til vintersuppe
På gresskarsiden er ‘Waltham Butternut’ helt selvskreven. Den gir pæreformede frukter med tykt, oransje, søtt og nøtteaktig fruktkjøtt som egner seg perfekt til suppe, ovnsbaking og alt som smaker høst, og den lagrer godt gjennom vinteren.
For sommeren har jeg hvit patty pan‑squash, en type sommersquash med små, flyvende tallerken‑formede frukter som er aller best når de plukkes små og helt møre. De er ideelle til grilling, steking eller fylling, og i tillegg ser de helt villt kule ut i kjøkkenhagen som store kritthvite tegneserieblomster! Jeg dyrket både den gule og hvite varianten men den hvite var helt klart best i smaken.
Meloner og vannmelon i nordisk klima
Jeg kunne selvfølgelig ikke dy meg for å ta med melon ‘Minnesota Midget’ Jeg bare må prøve noe nytt hvert år. Dette er en liten cantaloupe, omtrent 10–12 cm i diameter, med nettmønstret skall og intenst søt, oransje innside, avlet for kort vekstsesong og kjøligere klima – perfekt for en litt uforutsigbar norsk sommer.
I tillegg går jeg for vannmelon ‘Rosario F1’, en tidlig sort som er utviklet for kjøligere, nordlige forhold og som fortsatt setter frukt godt selv i litt kjølige somre. Den gir 3–4 kilos frukter med mørkegrønt skall og veldig søt, rød fruktkjøtt, og plantene har god motstand mot meldugg og andre problemer som gjerne dukker opp i fuktig vær.
Agurk, jordbær og mer snacks
Agurk ‘Marketmore’ blir frilandssjefen: en robust salatagurk med mørkegrønne, sprø frukter og god sykdomsresistens, så målet er jevn tilgang på agurk til salater og på brødskiva gjennom sommeren.
For det søte lille ekstra har jeg alpejordbær ‘Regina’, en remonterende, beardless sort som bærer jevnt gjennom sesongen. Den gir kompakte planter med mellomstore bær, opptil 3 cm i diameter, med intens markjordbæraroma og søt smak, og i tillegg er den vinterherdig og tåler både tørke og mange vanlige sykdommer godt. Jeg sådde den hvite varianten og den er så himla god, derfor må jeg jo bare prøve den røde også. Disse jordbærene lager ikke utvekster så de sprer seg ikke uhemmet og det passer meg godt. Frøene skal ha en kuldeperiode på 3-4 uker i kjøleskap før de plantes, så mine står parkert mellom gaudaost og syltetøy. Jeg gir dem litt over 2 uker i kjøleskapet siden jeg ivrer med å komme i gang 🙂
Tomater og paprika: farge, saus og salat
Tomatfronten i år blir skikkelig variert. ‘Malinowy Retro’ er en bringebærrød, saftig tomat med tidlig og rikelig avling, perfekt som salattomat og til fersk bruk, og fruktene har den klassiske “raspberry tomato”‑sjarmen.
‘Saint‑Pierre’ er en fransk arvesort som gir store, røde, litt flatrunde bifftomater med mild, aromatisk smak og god saftighet, kjent for robuste planter og rikelig avling, og egner seg både til fersk bruk og enkel varmebehandling.
‘San Marzano 3’ er selve arbeidshesten til saus: en klassisk plommetomat med kjøttfulle frukter, få frø og konsentrert smak, ideell til passata, pizza‑saus og tomatbaser til fryseren.
På paprikasiden går jeg for ‘Loran’, en søt paprika som modner til en dyp mørklilla, nesten svart farge, med sprøtt og saftig fruktkjøtt. Den kan dyrkes både i drivhus og på friland på varme steder, og kombinasjonen av mørk farge og mild smak kommer til å bli helt rå både visuelt og kulinarisk.
Jeg har mange flere sorter også så jeg må velge litt hvilken det blir i år, San Marzano 3 planter jeg ca 100 planter i år også. Det er en fantastisk sort å lagre enten i fryser eller hermetisere de på glass som sauser ol. Vi har spist så mye hjemmelagd tomatsuppe og sauser og enda har vi litt igjen i fryseren.
Alt jeg gleder meg til nå
Neste steg nå er å så paprikaen i løpet av siste uka i februar og såklart jordbærene, få tomatene i gang i midt til slutten av mars så plantene ikke blir for store og sakte men sikkert fylle opp både såbrett, hyller og vinduskarmer. Jeg ser for meg sene sommerkvelder med egne meloner og vannmelon, høstdager med butternut i ovnen og vinterkvelder hvor jeg går ut og henter purre og gulrøtter direkte fra hagen. Jeg skal såklart dyrke mye mer, blå kongo poteter, sukkererter og masse annet og jeg er så glad, så hoppende glad!
Jeg har faktisk bestilt flere frøposer i tillegg til disse, men de får sitt eget blogginnlegg når neste pakke lander i postkassa – for nå nyter jeg bare følelsen av å være i gang igjen, med en kjøkkenhagesesong som ligger foran meg som et helt nytt kapittel.
Ps: rekk opp hånda om du har savnet meg. Nå håper jeg mesteparten sitter med labben rett til værs CU <3
I dag har jeg gjort noe som gir hjertet mitt varme – jeg har plantet et surkirsebærtre midt i hagen 💕. Det står der nå, med røttene godt pakket inn i lun jord og bladene som vinker stille i sommerbrisen. Det føles som å plante både håp og historie – som om treet allerede bærer minner det ennå ikke har rukket å samle.
Ved inngangsportalen til kjøkkenhagen, der hvor to stolte søyler løfter en planke mellom seg, har jeg skrudd fast små fuglehus på toppen. De står der som små, solide vakttårn i tre – værbitte, tomme og fulle av muligheter. Ingen fugler har flyttet inn ennå, men kanskje en dag. Kanskje når ‘Issai’ kiwibærbusken, som jeg plantet rett under portalen i dag, får klatre og sno seg rundt portalen som en grønn velkomst. Den skal bære søte små bær og gi inngangen et snev av eventyr.
Midt i alt dette grønne og blomstrende, høstet jeg også hvitløk i dag. De lå der som små skatter i jorden – faste, duftende og fulle av kraft. Det er noe helt eget med å trekke opp en hvitløk man selv har dyrket, vaske av jorden og kjenne seg både rik og takknemlig.
Og du – altså… jeg vasket kodebrikken min på 60 grader. Ikke helt frivillig. Den gjemte seg i lomma og tok et langt, varmt bad i vaskemaskinen. Jeg trodde den var ødelagt for alltid, men etter en runde med forsiktig tørk… så virker den igjen! Kanskje også teknologi trenger en ny start iblant. Eller en liten rens. 😄
Stokkandhannen, som har vært borte en stund, har ennå ikke vist seg. Jeg vet han gjemmer seg – nå som han mister fjærene sine, ligger han nok lavt og stille i sivet. Hunnen kommer trofast hver dag, og hun er blitt så tam at det føles som hun hører til her. Jeg setter ut mat, og hun tasser rolig frem, nesten som om vi har en avtale. Ungene har vi fortsatt ikke sett, men det er plass til håp. Det er det alltid.
Inne har jeg tørket hyllebærblomster i dehydratoren, og hele huset har duftet som sommer i en eventyrskog. Jeg legger dem i glass og sparer dem til te – en mild trøst for tette bihuler, sår hals og dager med behov for blomster på innsiden. Eller bare som en kopp med minner.
Og om kvelden, når luften blir sval og sola bare så vidt kysser tretoppene, tenner vi grillen. Vi har virkelig kost oss med sene grillkvelder, med hamburgere lagd fra bunnen av, saftige og gode, og servert med hjemmelagde proteinrundstykker. Nam! Det er noe helt spesielt med å spise ute i hagen, under åpen himmel, omgitt av det man selv har plantet og stelt med. Maten smaker ekstra godt når man har jord på hendene og blomster i blikket.
Den der jo litt merkelig ut men fader for en smak, beste sålangt <3 <3 <3
Ute er det en nydelig duft av blomstring og jord, og hele hagen virker som den smiler. Skyene på himmelen – og skyene i hodet mitt – glir sakte bort. Det har vært en litt tung periode. Men i dag… i dag kjennes det som om det letner. Som om noe i meg blomstrer sammen med hagen.
Denne ettermiddagen kjenner jeg det bobler litt ekstra – det er nemlig øving med fantastiske In August! Verdens fineste band, og vi har flere nye, knalltøffe låter på vei. Jeg kjenner meg både spent, stolt og utrolig takknemlig for å få være en del av dette musikalske eventyret. 🎶🔥💫
Alt jeg har gjort i dag handler egentlig om tro. På at fuglene flytter inn. At kodebrikker tåler en vask. At stokkandhannen snart glir frem igjen. At hvitløk, hylleblomst og kiwibærbusker kan være små steg mot noe stort og godt.
Med jord under neglene, duft av hvitløk og grillmat i håret, og et stille håp i hjertet, takker jeg denne dagen.
Heirloomtomater er dyrket oftest fordi man vil bevare smaken og de skal være dyrket i over 50 år, gamlekultursorter.
De man kjøper på butikken er oftest kommersielle og laget for at de skal kunne håndteres og sendes og se like bra ut, dette går dessverre ofte ut over smaken.
Siden de er åpen pollinerte sorter og hvis man vil ta vare på frø, bør de ikke stå sammen de forskjellige sortene for da får man helt nye sorter.
Derfor planter jeg de forskjellige sortene litt rundt om på tomta:
Vil tippe jeg har i alle fall 10 forskjellige sorter
Gakkgakken vår kommer hver morgen, han begynner å kvekke i lufta før han lander i dammen, akkurat som han skal si i fra at nå må vi skynde oss med maten, sjekk hvordan han strekker halsen for å sjekke om jeg har mat:
Gitaristen har spesiallagd mat som er sunt for stokkender og Gakk elsker maten:
I hovebeddet for tomater har jeg planta 40 planter i år, ville gi dem god plass. Heirloomtomater er ofte ikke så sykdomssterke som hybrider men fordelen er at man kan ta frø av de, det kan man ikke av hybridtomater, eller man kan men de vil ikke gi samme plante – de splittes genetisk og gir uforutsigbare, ofte dårligere avkom, fordi hybrider er en krysning av to ulike foreldreplanter
Har ikke montert opp klatretråder ennå men resten er klart og det ble så bra :
Pottene til tomatene var så små at det var nesten bare røtter i dem, håper de klarer å rote seg skikkelig.
Dette er San Marzano 2 som er en forbedret versjon av San Marzano. Nå har jeg en haug med San marzano 3 som er en forbedret versjon av 2’ern som også skal i jorda men må klargjøre nye bedd først.
Jeg ble så glad at jeg nesten hoppet da jeg oppdaget denne:
Husker ikke at jeg plantet den engang, den skal gi sorte tomater, eller sortish Utrolig spennende, Tipper gitaristen blir overrasket når det ligger en svart 400 gram biff-tomat på talerken. De kan bli større også om de får godt stell.
Morsomt med nye sorter, i år prøver jeg mange, må jo finne favoritten 🙂
I dag fikk jeg fatt i noe jeg har drømt om, men mer om det senere i innlegget 😀
Et helt brett tagetes begynte å se skikkelig skranglete ut. Det sto i pluggbrett med minimalt med jord så i dag pottet jeg dem om
Hvert fall 60 potter med tagetes. Det er litt terapi å sitte i drivhuset og potte om
Tenk det tok 4 år før jeg kunne begynne å høste asparges. De er fantastisk gode og næringsspekket med ting kroppen trenger. Jeg elsker dem:
Appelsintreet og chilibusken, begge har stått hele vinteren og produsert frukt:
Hvordan det er mulig må du ikke spørre om for det vet jeg ikke
Meg som er glad fordi jeg fikk fatt i noe som jeg har ønska meg:
men mer om det lenger ned, her derimot er søtpotet som jeg har lagd rot på, klar til å komme i potte:
Aspargesbønner som venner seg til sommer (foresten pipeløken bak er flerårig og jeg lager verdens beste løkpulver av den):
Agurk (gikk litt amok og plantet alt for mange, 1 1/2 skobrett):
Hellig basilikum som er en gammel klosterte, fantastisk duft, jeg elsker både duften og teen:
Woodchips i buegangen, looking good:
Her er en kiwibusk som skal produsere vanlige store kiwi. Kjøpte den i fjor men den trivdes ikke ute:
Blåbærstiklinger:
I morgen er dagen, tomater skal plantes i jorda ute og jeg gleder meg :D:
Poteter planta i høy sammen med hvitløk:
Pæretreet har så mange blomster og det betyr enorme mengder pærer. Egentlig skulle jeg fjerne treet da jeg oppdaget at man må ha 2 pæretrær for å få frukt, men så fikk det et rotskudd og vipps ble det massevis med pærer
Noen som vet hva dette er, den har begynt å få bær:
Bærne ser sånn ut:
Plommetreet er beskjære slik at man skal kunne plukke plommer uten stige:
Veldig spent på om kiwibærbuskene (over buegangen) får kiwibær i år, veldig spent:
Blå Kongo potet:
Men her er det jeg har ønsket meg! Sukkersøte druer uten stein 🙂 Jeg kjøpte dem på Norskedruer.no
Sommerset seedless og en annen, begge søte og uten stein og så modner de tidlig: Jeg er så glad at jeg nesten kan rope 🙂
Morgendagens lille kosejobb:
Her er noe jeg i fjor trodde var ugress men så viste det seg at det var vakre hvite blomster, mulig jeg burde dele den før betongsirkelen sprekker?:
Tomatbeddene er klargjorte til årets tomater:
Nå har jeg prøvd løvetannrotkaffe, det smakte faktisk kaffe og så er veldig sunt sies det.
Dette sier chatgpt om løvetannrotkaffe:
Løvetannrotkaffe er en koffeinfri drikk med lange tradisjoner som naturmedisin, og den byr på flere helsefordeler. Ristede røtter av løvetann gir en mørk, aromatisk smak som minner litt om kaffe, men med helt andre egenskaper.
🌿 Helsefordeler:
Lever- og gallefunksjon: Løvetannrot støtter leveren og kan bidra til avgiftning.
Fordøyelse: Virker som et mildt bittermiddel og stimulerer fordøyelsen og magesyreproduksjonen.
Vanndrivende effekt: Hjelper kroppen med å kvitte seg med overflødig væske uten å tappe den for kalium.
Blodsukker og betennelse: Studier tyder på at løvetannrot kan bidra til jevnere blodsukker og redusere betennelse.
☕ Slik lager du løvetannrotkaffe:
Grav opp røttene om våren eller høsten (de er kraftigst da).
Vask og hakk dem, og tørk i ovn på lav varme (50–60 °C) eller lufttørk.
Rist røttene i ovnen på 180 °C i ca. 20–30 minutter til de blir mørke og dufter nøtteaktig.
Mal røttene grovt i en kaffekvern.
Brygg som kaffe eller te: Bruk 1–2 ts per kopp, trekk i 5–10 minutter.
⚠️ Hvem bør være forsiktige?
Gravide og ammende: Bør rådføre seg med lege først.
Personer med galleblæreproblemer eller gallestein: Løvetann kan stimulere galleflyt og bør unngås ved blokkering.
Allergi: De som reagerer på planter i kurvplantefamilien (som burot eller kamille) kan også reagere på løvetann.
Løvetann vokser der det er for kompakt jord eller det er kalsiummangel, det er naturens måte og lufte jorda på og tilføre næring, ganske fantastisk. Løvetann er naturens egen jordforbedrer. Den har dype røtter som bryter opp hardpakket jord og trekker opp kalsium fra dypere lag. Når bladene dør og brytes ned, frigjøres kalsiumet i det øverste jordlaget, noe som virker som en naturlig kalking og gjør jorda mindre sur og mer næringsrik. I tillegg stimulerer den mikrolivet i jorda. Løvetannen trives i kompakt, næringsfattig jord, men etter hvert som forholdene forbedres, mister den fotfestet. Da overtar andre planter, og løvetannen trekker seg gradvis tilbake – helt naturlig, uten at du trenger å gjøre noe.
Vi lar bare løvetann gro og den eldste plenen vår har ikke løvetann, den var full for noen år siden. Jorda har fiksa seg selv uten at vi tilfører eller tar vekk noe.
Ristete løvetannrøtter, må ut å plukke mer:
Det suser en doven humle forbi, stokkanda ligger og tygger hjemmelagd andemat og nå er det snart litt grilling, livet er ganske fint <3
I Oslo på natten er det en egen mystikk, man kjenner det i hele kroppen. Det kribler på en måte
Det var magisk som i en Harry Potterfilm, men mobilkameraet mitt klarer ikke fange det og så duftet det av mange deilige streetfoodretter
Alle som skulle inn på nattklubben ble kroppsvisitert, sånn har det dessverre blitt.
Hjemme igjen dagen etter begynte jeg å potte om potetplanter. Jeg hadde poteter på et brett med litt jord og så knekker jeg av plantene fra poteten når de har fått litt røtter. Det blir mange planter av noen få poteter
Akkurat nå sitter jeg inne for pollenallergien er grym, bjørk er værste sort. Frukttrærne blomstrer om kapp og det blir plommer i år også:
Jeg var så utrolig heldig, fine ting kommer dumpende ned <3 En diger henger full av woodchips!
Det er så rart for dagen før gikk jeg å tenkte på at jeg skulle hatt et digert lass med dekkmateriale og så dumper dette inn!
Nesten så det ikke er lov å være så heldig 🙂
Det er så mange steder jeg vil bruke den. Buegangen inn til drivhuser er overgrodd med ugress
Nå er det er tykt lag med woodchips og om noen år er det nydelig jord
Planta jordbærplanter i buegangen for rådyrene spiser opp plantene, jeg tror ikke de går inn i buegangen
om en liten stund blir woodchipsen brun, nesten som bark og det blir vakkert og så kan jeg plukke jordbær og mumse på på vei inn i drivhuset
Tenk at dette teppet med blå blomster er formert av en liten plante (15-20 meter):
Et lite hageprosjekt er på gang. Som jeg sa driver jeg med tomater, å venne de til å være ute. Egentlig har jeg litt hastverk for pottene er alt for små så de begynner snart å mistrives. Jeg plata som sagt veldig mye tomater uten å ha noe sted til alle. Da jeg fikk øye på denne hagen fikk jeg en ide:
Nye plantebedd!
I morgen er en helt ny dag, full av muligheter <3 Tomatene skal ut av drivhuset igjen
Begynte med en time i skyggen, så 3 timer og i morgen skal de stå i skyggen mesteparten av dagen. Tomater reagerer på vind og sol, så de må tilvennes. Hvis man setter de rett ut er sjansen for at de dør eller ikke blir bra veldig stor.
Tror du gjenbruk-plantebeddene mine blir bra (si: Ja)
Nå holder jeg på å riste løvetannrøtter i ovnen, løvetannkaffe til frokost på gitaristen (han vet det ennå ikke) 😀
Det lukter kake i hele huset av de røttene når de blir stekt.
De skal få stå litt til å få litt mer røtter før jeg planter dem ut, men så lett det er
Søtpotet står også å lager røtter
Det er litt sånn store og små ting som skal gjøres nå på våren. Det har vært litt kaldt på nettene selv om det melder opp i 20 grader og dagene er fine så liker ikke de pollinerende insektene kulde så godt så jeg var bie i går og pollinere fesrkentreet:
Det fikk fersken i fjor og de var så gode. Og så fant jeg en grein jeg hadde satt i litt jord og sand og glemt av. Den har stått bak drivhuset noen år så jeg planta det og jeg lurer på om det er ferskentre det også.
I dag har vi ikke sett stokkendene. Taktekkerne har vært her og det bråker jo litt men her er fra i går:
Håper de kommer snart <3
Beddene mine var full av oldenborelarver så det ble litt av en jobb å tømme dem. Nå ligger jorden i sekker som varmes opp av sola og jeg har lagt svart plast over leddene sånn at de også skal bli varme, vil at tomatene når de skal plantes ut skal få en best mulig start:
Andehus (blir penere neste år om de vil bo her):
Drivhuset er Gulle rent og klar for innrykk. I løpet av mai flytter masse inn her Sådde butternut squash i dag i drivhuset
Planta litt poteter i bøtter og så har jeg planta poteter i høy ute, spent på dem.
Tenkte plante blå Kongo rett i plantesekker med jord, noen som har prøvd det?
Well nå er taket tett og det er himmelsk deilig! <3 OG himmelen er lyseblå med sol og jeg har et glass iskald granateplejuice For en fin liten dag <3
Brennesle er en utrolig næringsrik plante som ofte blir undervurdert. Den er full av vitaminer, mineraler og antioksidanter, og den har vært brukt i tradisjonell medisin i århundrer. Her er hvorfor du bør inkludere denne fantastiske urten i kostholdet ditt:
Helsefordeler av Brennesle:
Rik på næringsstoffer: Brennesle inneholder en imponerende mengde vitaminer og mineraler, inkludert vitamin A, C, K, kalsium, jern og magnesium.
Antiinflammatorisk: Den har antiinflammatoriske egenskaper som kan bidra til å redusere betennelse i kroppen.
Støtter fordøyelsen: Brennesle kan bidra til å fremme sunn fordøyelse og lindre fordøyelsesbesvær.
Styrker immunforsvaret: På grunn av sitt høye innhold av vitaminer og antioksidanter, kan brennesle bidra til å styrke immunforsvaret og beskytte mot sykdommer.
Allergilindring: Noen studier antyder at brennesle kan bidra til å lindre symptomer på allergi, som for eksempel høysnue.
Oppskrift: Brenneslepesto med Valnøtter
Ingredienser:
2 kopper ferske brennesleblader (husk å forvelle dem i kokende vann, bruk klype eller hansker så du ikke stikker deg) Når de er varmebehandlet stikker de ikke mer.
1 kopp valnøtter (ristet)
½ kopp ekstra jomfru olivenolje
Sitronsaft
Hvitløk
Vårløk
kajennepepper (kan justeres etter smak)
Salt etter smak
Fremgangsmåte:
Begynn med å høste ferske brennesleblader (gjerne unge skudd). Bruk hansker for å unngå stikkende hår.
Skyll brenneslebladene grundig under kaldt vann og forvell dem i kokende vann i 1-2 minutter. Skyll i kaldt vann og la det renne av.
Rist valnøttene forsiktig i en tørr stekepanne over middels varme i noen minutter, eller til de begynner å bli gyllenbrune og duftende. Pass på at de ikke brenner seg.
I en blender eller food processor, tilsett brenneslebladene, ristede valnøtter, hvitløk, vårløk, sitronsaft, kajennepepper og en klype salt.
Bland alt sammen mens du gradvis tilsetter olivenolje til ønsket konsistens er oppnådd. Smak til og juster krydder om nødvendig.
Server pestoen umiddelbart som en smakfull dip til grønnsaker, som en saus til pasta, eller som en smørepålegg på brød.
Denne brenneslepestoen er ikke bare en deilig måte å nyte brennesle på, men den er også full av næring og helsefordeler. Så neste gang du kommer over denne skjulte skatten av en plante, beste jeg noengang har smakt 😀
Ellers så vokser det her inne, agurkplanten min har nådd toppen av vinduet
Det skal sies at jeg var litt skeptisk til å lage denne pestoen, men himmel den kommer jeg til å lage mye av fremover, nydelig! Gitaristen er pyse og turde ikke smake, well mer til meg hahaha
I dag kom jeg på at det er på tide å begynne å samle melkekartonger og andre kartonger Har planer om å plante endel så da er det lurt å starte å samle nå. Ikke mye smaker så godt som hjemmedyrkede gulrøtter.
Da ene englebassen flyttet hjemmefra sa hun en dag; gulrøttene fra butikken smaker ikke så godt
Tenk for en luksus å gå ut i hagen å høste sine egen gulrøtter som smaker himmelsk!
Under snøen i hagen har jeg noen gulrøtter igjen, de har jeg isolert med et lag woodchips så når tela går kan jeg høste mer gulrot.
Bilde fra tidligere år:
Tenker jeg begynner og sår gulrot i mars.
Når starter du og sår gulrot?
Forskjell på sommer- og vintergulrot: sommergulrota er en ferskvare og har dårlig holdbarhet, vintergulrota derimot har lang holdbarhet og jeg oppbevarer den bare på vokseplassen og høster utover høsten, forvinteren og våren
