Hei på dere

Vet dere fordelen med å plante gulrot i kartong?

Plantene får et forsprang og vokser seg til før de plantes ut og er mer robuste mot snegler og insekter som kan spise opp hele planten.

I dag kom jeg på at det er på tide å begynne å samle melkekartonger og andre kartonger  Har planer om å plante endel så da er det lurt å starte å samle nå. Ikke mye smaker så godt som hjemmedyrkede gulrøtter.

Da ene englebassen flyttet hjemmefra sa hun en dag; gulrøttene fra butikken smaker ikke så godt

Tenk for en luksus å gå ut i hagen å høste sine egen gulrøtter som smaker himmelsk!

Under snøen i hagen har jeg noen gulrøtter igjen, de har jeg isolert med et lag woodchips så når tela går kan jeg høste mer gulrot.

Bilde fra tidligere år:

Tenker jeg begynner og sår gulrot i mars.

Når starter du og sår gulrot?

Forskjell på sommer- og vintergulrot: sommergulrota er en ferskvare og har dårlig holdbarhet, vintergulrota derimot har lang holdbarhet og jeg oppbevarer den bare på vokseplassen og høster utover høsten, forvinteren og våren

 

CU <3

 

 

 

Jeg har prøvd meg forsiktig på vintersåing men i år tenkte jeg å starte flere sorter. Det er jo GØY å se det spire og er man heldig med været har man de første plantene når våren banker på døra.

I drivhuset har jeg samlet mange druebeger for å vinterså, så nå håper jeg det kommer mildvær sånn at jeg får opp den fryste drivhusdøra. Heldigvis er det ikke noe hast for jeg planlegger å vinters i februar 🙂

Norske hager ligger under et tykt lag snø om vinteren, men det betyr ikke at du må vente til våren for å starte din hage. Ved å ta i bruk vintersåing i druebeger utendørs, kan du gi frøene dine en tidlig start og forlenge vekstsesongen. La oss dykke inn i denne spennende metoden og utforske hvilke sorter som trives i det norske vinterklimaet.

Hvorfor vinterså utendørs i druebeger?

Å så frø utendørs om vinteren i druebeger gir deg en fordel ved å utnytte de naturlige forholdene og gi plantene en gradvis tilpasning til utendørslivet. Druebegrene fungerer som små, mobile drivhus, og det gjør at du kan så frøene rett i hagen tidlig på året, lenge før jorden tiner.

Hvordan komme i gang:

1. Utstyr du trenger:
   • Druebeger med gjennomsiktig lokk.
   • En velbalansert såjord.
   • Frø av sorter som passer for vintersåing utendørs.
   • Etiketter.
2. Velg riktige sorter for utendørs vintersåing:
   • Noen planter er bedre egnet for kaldere forhold. Velg hardføre sorter som spinat, vintersalat, brokkoli, ruccola, dill, og kanskje gressløk. Disse plantene kan tåle lavere temperaturer og vil trives godt i den norske vinterkulden. Noen blomster kan også vintersås. Tenk bare på naturen selv, den slipper frø til bakken på høsten og så kommer det opp blomster på våren 🙂
3. Såing:
   • Fyll druebegrene med såjord og plant frøene i henhold til instruksjonene på pakken.
   • Sett beholderne utendørs, for eksempel på en beskyttet terrasse eller uteplass.
4. Beskytt frøene:
   • Bruk lokket på druebegerne for å skape et varmere mikroklima rundt plantene.

Når skal du vinterså utendørs i Norge?

Det beste tidspunktet for utendørs vintersåing avhenger av klimaet i ditt område, men generelt sett kan du begynne prosessen i januar eller februar. Dette gir plantene tid til å tilpasse seg kulden og bygge sterke røtter før våren kommer. Det er lurt å følge litt med på værmeldingen. Blir det mildvær så er det lurt å vente til det er kaldt igjen siden frøene helst ikke skal spire for tidlig.

Ved å omfavne vintersåing i druebeger utendørs, kan du være den første i nabolaget som ser friske spirer i hagen. Ta sjansen, hopp i hageskoene, og la naturen overraske deg med tidlig blomstring og vekst. Din utendørs vintersåingseventyr venter rett utenfor døren!

Har du prøvd vintersåing?

Hva plantet du?

 

CY <3

Slå To Fluer i En Smekk: Frøsanking og Økologisk Gårdsbutikkshopping for Høstens Pyttipanne

Høsten er en tid for å høste fruktene av vårt arbeid i hagen og for å forberede seg til vinteren. I dag vil jeg dele et spennende perspektiv på hvordan du kan slå to fluer i en smekk: ved å ta vare på frø fra de deilige grønnsakene du allerede har og samtidig besøke lokale økologiske gårdsbutikker for å handle inn til en sunn og velsmakende pyttipanne. La meg også dele noen tips om hvordan du kan ta ekstra godt vare på dine innendørs planter, inkludert dine flotte sitrustrær.

Frøsanking: Gaven fra Naturen

Det er noe magisk ved å høste frø fra dine egne grønnsaker. Du kan tenke på det som naturens gave som gir deg muligheten til å dyrke dine favorittgrønnsaker igjen neste vår. I dag har jeg akkurat tatt frø av butternutsquash(skulle bestille dem på nett men så kom jeg på hvor genialt det er å besøke en gård som dyrker denne sorten, da får man både deilig squash og frø) , og det gir meg gleden av å vite at jeg vil ha disse herlige grønnsakene i hagen min også neste år. Når du tar frø, kan du spare penger og redusere behovet for å kjøpe frø senere, dessuten har de grønnsakene du kjøper vokst i din dyrkesone så de har de aller beste forutsetninger.

Nå får de bare ligge å tørke til de er helt tørre

Besøk til Lokale Økologiske Gårdsbutikker

Gårdsbutikker er en skattekiste av friske, sesongbaserte ingredienser. Å besøke en lokal økologisk gårdsbutikk i høst gir deg muligheten til å støtte lokale bønder samtidig som du fyller handleposene med deilige og sunne råvarer. I høst kan du finne alt fra ferske grønnsaker til saftige epler og hjemmelagde produkter som honning og syltetøy.

Jeg fant denne skatten i dag:

Har en slik liten greie med å prøve en ny kaffe på lørdager, det er sånn ekstra kos <3

Høstens Sunne Pyttipanne

Når du handler i gårdsbutikken for å lage en sunn pyttipanne, kan du virkelig dra nytte av sesongens rikdom. Kombiner dine egne høstgrønnsaker med de ferske råvarene fra gårdsbutikken. Min favorittoppskrift innebærer å steke poteter, løk og hvitløk i olivenolje, deretter legge til stekte pølser og butternutsquash. Jeg inkluderer også gulrøtter og pastinakk fra min hage og noen deilige krydder. Resultatet er en deilig og næringsrik pyttipanne som smaker av høst.

Min pyttipanne klart for å settes i ovnen:

Tips for Innendørs Planter

Når du forbereder deg på vinteren, er det også viktig å ta vare på innendørs planter. Jeg har tre flotte sitrustrær som gir meg glede med sin fruktproduksjon. For å ta vare på dem, er mitt beste tips å dampe grønne grønnsaker (uten salt), kjøle vannet ned og deretter blande det ut med vann for å gi til plantene mine. Dette gir dem nødvendige næringsstoffer og sørger for at de trives Sitrustær sies å være vanskelig å få til å overleve vinteren, her hos meg lager dem frukt hele vinteren. Når sommeren kommer flytter jeg dem ut så klarer de seg selv 🙂

Høsten er en tid for takknemlighet, og ingenting er mer tilfredsstillende enn å høste frø fra dine egne grønnsaker og lage deilige måltider med ferske ingredienser fra lokale gårdsbutikker eller egen hage. Samtidig kan du også ta vare på innendørs planter og glede deg over naturens kontinuerlige skjønnhet. Så kom deg ut i hagen, besøk gårdsbutikken og nyt høsten på sitt beste!

 

 

 

Mykorrhiza-soppens skjulte rolle: Plantenes trofaste næringsskjold

Bak kulissene i naturens mest intrikate og fascinerende samspill skjuler det seg en verdifull aktør: mykorrhiza-soppen. Denne usynlige helten har en essensiell rolle i å forsyne planter med livsnødvendige næringsstoffer, og dens betydning kan ikke undervurderes. I dette innlegget vil vi utforske hvordan mykorrhiza-sopp bidrar til sunne og sterke planter, samt hva som skjer når denne symbiosen blir forstyrret.

Mykorrhiza-soppens betydning for sunne planter

Mykorrhiza-soppene har en avgjørende rolle for plantenes helse og vekst. Deres tynne tråder, kalt hyfer, strekker seg langt inn i jorden, og gir plantene muligheten til å absorbere vann og mineraler som ellers ville være utilgjengelige. Dette forbedrer plantenes næringsopptak og deres evne til å vokse under varierende jordforhold.

Når mykorrhiza-soppene samarbeider med planter, er resultatet ofte sunnere og mer robuste vekster. Plantene blir bedre i stand til å motstå sykdommer, tørke, og andre ytre påkjenninger. Dette er grunnen til at mykorrhiza-sopp ofte beskrives som plantenes næringsskjold, da de bidrar til å styrke plantenes immunforsvar.

Når mykorrhiza-samarbeidet forstyrres

Men hva skjer når mykorrhiza-soppens samarbeid med plantene blir forstyrret? Dette kan skje når jorden blir harvet, pløyd, eller utsatt for skadelige kjemikalier. Når mykorrhiza-soppens hyfer blir brutt, mister plantene en viktig kilde til næring og beskyttelse.

Dette kan føre til flere uheldige konsekvenser:

1. Økt behov for gjødsel: Når mykorrhiza-soppens næringstilførsel svekkes, blir plantene ofte avhengige av kunstgjødsel for å møte sine næringsbehov. Dette kan føre til høyere kostnader for bønder og en økt risiko for overgjødsling og forurensning.
2. Økt behov for plantevernmidler: Når plantene mister sin naturlige beskyttelse fra mykorrhiza-soppene, blir de mer sårbare for skadedyr og sykdommer. Dette kan føre til økt bruk av plantevernmidler for å beskytte avlingene.
3. Redusert jordkvalitet: Forstyrrelse av mykorrhiza-soppens samarbeid kan over tid føre til redusert jordkvalitet. Dette kan påvirke jordens evne til å holde på vann og næringsstoffer, og resultere i erosjon og utarmet jord.

Konklusjon

Mykorrhiza-sopp er mer enn bare en skjult spiller i naturens drama; de er voktere av sunne og sterke planter. Deres samarbeid med planter er av avgjørende betydning for å opprettholde næringsrik jord og bærekraftig landbruk. Når vi forstår viktigheten av mykorrhiza-sopp og beskytter deres rolle, kan vi redusere behovet for kunstgjødsel og plantevernmidler, samtidig som vi opprettholder sunne økosystemer og en sunn matforsyning for fremtidige generasjoner. Så la oss verdsette denne usynlige helten under bakken og sørge for at mykorrhiza-soppens skjulte rolle blir anerkjent og respektert.

 

 

 

Det knitrer i peisovnen for nå begynner det å bli kaldt ute og i gamle hus blir det kaldt inne også.

Akkurat kommet inn fra hagen

Plukket noen gulrøtter, de er så søte og smakfulle.

Har litt gulrøtter ute så har pakket rundt dem med litt løv så tåler de å stå. Plukket de siste gulrøttene i mars og det beviser at det fungerte her

Å dyrke sin egen mat gir oss en unik mulighet til å forbinde med naturen. Vi blir mer bevisste på årstidene, været og jordens syklus. Det er en slags terapi å grave hendene i jorda, se frø spire og se plantene vokse. Denne tilknytningen til naturen gir en dypere forståelse av vårt miljø og en følelse av takknemlighet for alt det gir.

Fikk spist opp det meste av squash i år men denne ble liggende litt for lenge:

Det finnes få ting som kan sammenligne seg med smaken av nylig høstede grønnsaker, frukt eller urter fra egen hage. Mat som er dyrket selv, er full av smak og ernæring. Du kan nyte den ekte smaken av tomater, agurker, eller urter uten konserveringsmidler og sprøytemidler som ofte finnes i butikkjøpte alternativer.

Purreløk kan stå over vinteren så de har fått et tykt lag med woodchips rundt seg

det samme har pastinakkene, gulrøttene og resten av purreløken i det andre beddet. Har også plantet masse rødløk her:

Å dyrke din egen mat gir en følelse av selvforsyning. Du blir mindre avhengig av butikkene og den kommersielle matproduksjonen. Dette er en viktig skritt mot bærekraft, da det reduserer behovet for langtransport av matvarer og bidrar til å minimere miljøpåvirkningen.

I beddet på høyden over har jeg satt masse hvitløk:

Har allerede begynt å planlegge neste års planting og jeg gleder meg! Bedre smak enn hjemmedyrket mat finnes ikke.

I den øverste skråninga til høyre har jeg strødd ut masse ringblomsterfrø, så det blir spennende å se om de kommer:

Jorden skal ikke stå bar, da dreper vind og sol mikroorganismene i jorda og ugresset tar fort overhånd Å dyrke litt selv burde være et eget fag allerede i barneskolen. Å dyrke mat er en kontinuerlig læringsprosess. Du lærer om planter, jord, skadedyr og hvordan alt henger sammen. Dette gir en følelse av mestring og selvtilfredshet når du ser resultatene av innsatsen din. Det er også flott for å involvere barn og lære dem om naturen og hvor maten deres kommer fra.

Etter å ha lest meg litt opp fant jeg ut at å høste tindved er skikkelig vanskelig. Den er bløt som multer og sitter bom fast, men et tips er å vente til bærene fryser å så plukke dem, så jeg venter litt til

Å ha en hage gir deg en unnskyldning for å være ute i frisk luft, trene og nyte solen. I tillegg gir selvdyrket mat høyere næringsverdi og kan hjelpe deg med å opprettholde en sunn livsstil.

I dag dukket dette bildet opp på Facebook tatt for 7 år siden:

glemmer av å juice hjemme, det er jo så godt og sunt at det må jeg komme i gang med igjen.

Husene står ute hele vinteren, de er solid bygd.

Har så mange skråninger på tomta så skal utnytte dem maksimalt. Her er det jeg har plantet (minus søppellasset som må avgårde før det blir vinter):

Tomatplantene starter jeg nok innendørs i februar/mars:

Drivhuset er klart for neste års planting:

Den lage portalen kommer til å bugne neste år. På ene siden planter jeg asparges-/brekkbønner og agurk og i begynnelsen av den har jeg en rosebusk jeg flyttet og som overlevde + svartrot:

På ene siden bak huset har vi et stykke tomt som vi vurderer å lage som et dyrkeområde neste år:

Har plantet 70-80 hvitløk og 150 rødløk så det er så spennende å se til neste år. Vil tro av vi blir selvforsynt med løk 🙂

Siste biten ned til huset har vi endelig fått på jord og woodchips, litt usikker på hva jeg planter her. Det er mye sol og veldig lunt så kanskje meloner. Det er jo himmelriket å komme hjem og så grabbe med seg en melon eller to fra skråninga:

Andre siden av portalen har jeg fylt med drueplanter og kiwibærplanter. I sommer fylte plantene nesten hele portalen på denne siden og begynte å legge seg over på andre. Til sommeren tror jeg det blir masse druer og kiwibær. Det tar noen år før plantene begynner å produsere så jeg er så spent. Min favoritt frukt er kivi og kiwibær er himmelsk

Den hvite squashen ble årets favorittsquash så den må få hedersplass neste år

stor, litt søt med en rund nøttesmak, fantastisk på grillen eller å ovnsbake

Plantet søtpotet men med den regnfulle sommeren ble dem små. Neste år tenker jeg å utvide beddet og å legge sort duk over slik at plantene får det varmere:

Utrolig morsomt å prøve nye ting og så endre ting som kan forbedres.

Men over til neste års prosjekt. Tenker plante poteter på baksiden av huset rett på bakken med litt kompost og høy og beinmel. Veldig spent på å prøve. Ved siden av vil jeg dyrke gulrøtter ettersom de ser ut til å trives her på baksiden også:

Å forberede hagen din for vinteren og ta de nødvendige skrittene for å beskytte planter og jord gir en god start for vellykket dyrking i neste sesong. Ved å investere tid og omsorg i hagen din gjennom hele året, kan du glede deg over sunne planter når våren kommer.

Nå er det bare litt smårydding i hagen og å kjøre søppel før beskjæring av noen frukttrær og planting av frø i februar. Tenkte å kanskje plante aubergine og søtpotet inne i januar.

Håper dere har en fin dag <3

 

Hei på dere.

Nå er det på tide med hvitløk i jorden. Det begynner å bli kaldere hver dag nå. Høststormene har satt inn og det knaker lett i vegger i gamle hus.

 

Forbered hagen: Start med å velge et solrikt sted i hagen din med god drenering. Hvitløk trives best i godt drenert, næringsrik jord med en pH-verdi rundt 6,5. Forbedre jorden ved å tilsette kompost eller godt råtnet gjødsel for å øke næringsinnholdet og forbedre dreneringen.

Velg hvitløkssorter: Det finnes flere hvitløkssorter å velge mellom, inkludert tidlige, mellomtidlige og harde sorter. For planting i oktober i Norge, er det lurt å velge tidlige eller mellomtidlige sorter som kan fullføre vekstsesongen i det korte, nordiske klimaet.

Jeg fikk tak i to forskjellige sorter i år fra Plantasjen Hadde lyst å prøve Valderes hvitløken for den blir stor og kraftig men den var utsolgt fra nettbutikk så da ble det hvitløk fra Plantasjen 🙂

Forbered hvitløkfeddene: Del hvitløksløkene i individuelle fedd, men behold skallet på. Hvert fedd vil danne en ny plante.

Plante hvitløk: Grav små groper eller riller i jorden som er omtrent 5-8 cm dype. Plasser hvitløksfeddene med spissen oppover og plasser dem ca. 10-15 cm fra hverandre i radene. La det være omtrent 20-25 cm mellom radene for å gi plantene nok plass til å vokse. Dekk hvitløken forsiktig med jord og vann grundig. Det tok ca 15 minutter å plante alle mine 70 hvitløk og så begynte det å regne, perfekt 🙂

Beskytt mot kulde: Etter planting, dekk hagen med et lag med halm, løv eller annet organisk materiale for å beskytte hvitløken mot vinterkulden. Dette hjelper også med å holde jorden jevn og fuktig.

Når det slutter å regne skal jeg dekke mine med litt woodchips

Vedlikehold:  Når våren kommer, vil hvitløken begynne å vokse igjen. Vann jevnlig, spesielt i tørre perioder, og gi hvitløken en balansert gjødsel når den begynner å vokse aktivt igjen.

Høsting: Hvitløk er vanligvis klar for høsting om sommereni. Når bladene begynner å visne og bli brune, kan du grave opp hvitløken. La den tørke i solen i noen dager før du klipper stilkene og lagrer hvitløken på et kjølig, tørt sted.

Å plante hvitløk i oktober i Norge er en flott måte å forberede hagen din for en velsmakende og sunn avling. Med riktig omsorg og oppmerksomhet kan du glede deg over hjemmedyrket hvitløk gjennom sommeren og høsten. Det gir også en flott mulighet til å være mer selvforsynt og bærekraftig i matproduksjonen. Lykke til med din hvitløkdyrking, og nyt deilige, hjemmedyrkede hvitløkfedd!

Så lite innsats og nå er det bare å vente og glede seg til det begynner å gro <3

På vei inn møtte jeg denne, vakker:

Selv om det går mot vinter er det ting som kan være som små gullkorn i hverdagen, det gjelder bare å se dem.

Det er gufsekaldt ute men inne er det fint

Har ligget nede for telling noen dager nå så det er godt å ha noen lystbetonte prosjekter.

Et oljemaleri til tørking og et sort lerret klart for hvasomhelst, kanskje noe vakkert?

Håper dagen er god <3

Har dere plantet hvitløk eller har planer om det?

 

CU <3

Hei på dere, her kommer noen bilder fra i dag.

Startet med en kopp kaffe og en banan, grei start på morgenen.

Det var kjølig ute i dag tidlig men sola kom og varmet fort opp til helt perfekt temperatur å holde litt på med småsysler i hagen.

Bestemte meg for å rense opp i ene beddet:

Kjøpte en liten timiankvast og plantet her og så bestemte den seg for å overta beddet. Siden timian er et så godt krydder og siden biene elsker det, bestemte jeg meg for å beholde timianen i halve beddet og legge på våte aviser, jord og woodchips på andre delen for å hindre ugress

Kun en liten gressløk på andre halve delen. Hadde kvann her også men den har spredd seg til andre steder så behøvde ikke ha den her:

Vinterved pent stablet, det blir deilig når kulden virkelig setter inn. Spraking fra peisovnen og deilig lukt i huset og tykke sokker <3

Gitaristen fikset andre delen av skråningen som det kun var ugress på, så ble skråningen hel. Greit med en minigravemaskin og i morgen skal det woodchips oppå her tror jeg. ikke bestemt meg helt for hva jeg vil plante her:

Tomatstativene er endelig renset og i orden, det var litt jobb men så godt nå det er gjort:

Selv om det er oktober, prøver jeg meg på litt vintersåing. Har plantet frø av ruccola, spinat og grønnkål:

Skråningene med woodchips er lette å holde uten ugress, jeg bare tar riva og raker litt over:

I kjøkkenhagen i ene skråninga har jeg kålrabi, knutekål og purreløk:

og jeg har masse gulrøtter også

Squashene har klart seg fint, disse er så fine men smaksmessig er den hvite best og har mindre frø

Noen stauder sprer seg som en lekk sil, som denne:

Vakker men ute av kontroll, men ikke noe jeg ikke kan fikse:

I dag fikk jeg sendt plommetomatfrø til en som jeg kjenner som ville prøve og så har jeg tatt rotskudd av mine Tindvedplanter. En hann og en hunnplante, det var ei innom her som ikke hadde fått tak i så da fikset jeg det :

Fikk noen meloner i år også og masse squash:

En ting jeg har slitt skikkelig med er å få kamille til å spire og gro. Kjøpte først ett-årig kamille og prøvde å direktes men de kom aldri opp, så fant jeg kamillestause som frø og i dag oppdaget jeg at de har kommet som bare det, jeg er såååå glad! Kamille:

Buegangen er full av kivibærplanter og drueplanter. Neste sommer blir det nok kivibær og jeg kan nesten ikke vente! 😀

Delte ene rosebusk og planta den i begynnelsen av buegangen. Var helt sikker på at den ikke skulle overleve men den kom seg så det blir roser og den produserer mengder. Det kommer til å bli så fint <3

Her er andre delen av rosebusk (vi skal etterhvert lage et skikkelig bedd rundt den):

Når man er to blir alt av hagearbeid unna i en fei:

Sola varmet så godt i dag. Her er mine 2-årige aspargesplaner planta fra frø i midten. Neste år kan vi begynne å høste asparges:

Neste år kommer jeg til å plante squash som ser ut som hvite blomster og noen andre typer. Skal bruke vinteren til å lese meg opp. De grønne er jeg litt lei av. De produserer mer enn man klarer å bruke

Vakkerblomsten:

Var innom Plantasjen for jeg ville sikre meg noen poser settehvitløk. Det har jo vært mye sykdom på hvitløken de siste årene så det har vært umulig å få fatt i men i dag fant jeg, endelig 🙂 Og så fant jeg en stikkelsbærbusk. Har en i hagen og i sommer har jeg på mine daglige hageturer stoppet ved den busken. Jeg blir glad bare jeg tenker på munnen full av stikkelsbær, det ble mange fine stunder ved den busken.

Det er en liten busk jeg har og siden jeg liker det så godt utvider jeg til 2 busker. Prisen på en stikkelsbærbusk var ca 600 kroner, men det er halv pris nå og da jeg kom til kassa fikk jeg den for 100 kroner siden den så litt pjuskete ut. Et kupp, i morgen skal jeg plante den <3

 

Foresten hvitløk skal plantes når dagene er under 15 grader, for over det så spirer den og det er ikke heldig i følge hun på Plantasjen. Så nå er det bare å følge med på været, i morgen blir det i alle fall 15 grader og sol her.

 

Nest sist i dag ble det pølsefest og nå er det…. låtskriving, hver dag så det er bare å hoppe i det med en varm kopp sjokolade med chili og fyr i peisovnen.

 

Takk for besøket og velkommen igjen <3

Hei og hopp nå begynner høsten og det er på tide å samle inn frø til neste års produksjon.

Jeg samler inn frø av de plantene jeg liker best og som jeg er mest fornøyd med

Plommetomatene San Marzano er de beste synes jeg (og italienske kokker ;)) er best å lage tomatsaus av

I år har avlingen vært elendig siden det har regnet så mye. Jeg synes skikkelig synd på bøndene, for en sommer! Neste år blir helt sikkert mye bedre <3

Vi har masse tomater å spise men ikke til å lage saus av.

Tomatfrø tar jeg over i en sil og så klemmer jeg den geleen og det andre helt til jeg bare har frøene igjen mens jeg holder silen under vannstrålen:

Og så heller jeg frøene på papir og legger dem til tørk.

Den hvite blomstersquashen custard white er min favoritt av squash. Smaker himmelsk og er nydelig å se på

Tørker frø av den på papir. Når frøene er helt tørre så lagrer jeg dem i et skrin i et kjølig rom

Lun høstmat på vei inn i ovnen:

Ble skikkelig godt 🙂

 

Lufta er kaldere på kveldene nå men det er godt å tusle rundt i hagen og kikke litt og legge små planer for neste år. Buegangen inn til drivhuset er nesten helt gjengrodd med kivibærplanter og drueplanter og andre siden er full av aspargesbønner som henger fra taket og agurker. Kivibærplantene bruker mange år før de produserer bær men tror det er neste år de begynner, kan nesten ikke vente 😀

De gule blomstersquashene var ikke like gode som de hvite, kanskje fordi de var fulle av frø helt fra de er små,

men de er pene å se på.

Tenk å være så heldig at det kan vokse mat rett utenfor døra, skikkelig luksus

Har 3 typer klatrebønner i år og de krever at man høster hver tredje dag og det blir mye bønner, masse!

Jeg har de i litt kokende vann med salt i noen få minutter før jeg kjøler dem ned og fryser dem

Håper det blir litt opphold sånn at noen belger kan vokse seg store og tøke på planten. Fint å få frø av dem også.

Vintergulrøttene har en søtlig smak. De skal stå i jorda (som i fjor) med woodchips over når frosten kommer. Vi høsta gulrøtter til langt ute i mars I år har jeg pastinakk også

Det begynner å bli kaldere på kveldene og vi har allerede fyrt i ovnen. Lukta av bjørkeved og sparkingen og lyset fra flammene gir en sånn god lun stemning.

Foresten så en video om en som tok basilikumstilker og satte i vann og etter en uke hadde alle stilkene fått lange røtter (bytter vann hver dag) Bare måtte prøve det, så nå dyrker vi vår egen basilikum:

Tenkte kanskje kjøpe et vekstlys og dyrke litt inne i vinter, noen som gjør det?

Så, kjære lesere, når høsten omfavner oss med sine fargerike blader og kjølige netter, la oss ikke glemme gleden og tilfredsstillelsen som kommer med å sanke frø. Det er som om naturen selv gir oss en gave, en gave som vi kan bære med oss inn i den kommende vinteren og planlegge for vårens vakre blomster og grønnsaker.

Ha en fin kveld <3

Her er noen ideer til å dyrke mat i små hager:

1. Vertikal hage: Hvis du har begrenset plass, kan en vertikal hage være et flott alternativ. Dette innebærer å plante i høyden ved hjelp av stiger, hyller eller veggmontert gartneriutstyr. Vertikale hager kan dyrke alt fra urter til grønnsaker og frukt.
2. Container hage: Containerhage er en annen populær måte å dyrke mat på i små hager. Du kan bruke alt fra potter, esker og bøtter til hengekurver og treplantasjekasser. Dette gir deg muligheten til å plassere plantene akkurat der du vil og flytte dem rundt om nødvendig.
3. Hage på taket: Hvis du bor i en by, kan du vurdere å dyrke en takhage. Dette kan være et flott alternativ for å maksimere plassen din og samtidig redusere byens varmeøyeffekt.
4. Hage i vinduskarmen: Hvis du ikke har tilgang til en utendørs plass, kan du vurdere å dyrke en vinduskarmhage. Dette fungerer spesielt bra for urter og mindre planter.
5. Tårnhage: En tårnhage fungerer som en vertikal hage, men i stedet for å bruke stiger eller hyller, bruker du en tårnstruktur som kan ha flere lag med planter. Dette gir deg muligheten til å plante mer i mindre plass.
6. Hage i baljer: Baljer kan være et godt alternativ for større planter eller planter som trenger mer dybde i jorden, som tomater og paprika. Du kan også enkelt flytte dem rundt om nødvendig.
7. Hage langs en vegg: Hvis du har en vegg som er egnet for det, kan du vurdere å plante langs veggen. Dette kan være spesielt effektivt hvis du har en solrik vegg, og kan være en flott måte å utnytte plassen på.
8. Hage i kasser: Kasser kan være et godt alternativ for å organisere plantene dine og separere dem fra hverandre. Du kan enkelt bytte ut jorden og plantene dine etter hvert som de vokser, og kassene kan også beveges om nødvendig.
9. Hage i en hengende kurv: Hengende kurver kan være en flott måte å dyrke urter og mindre planter på. De kan henges i nærheten av et vindu eller på en balkong, og kan også være et flott dekorativt element.
10. Hage i en gammel kasse: Hvis du har en gammel kasse som du ikke lenger bruker, kan du vurdere å omdanne den til en hage. Du kan enkelt legge til jord og planter, og kassen kan også fungere som et flott plantebord.

Det er bare noen få ideer til å dyrke mat i små hager. Med litt kreativitet og planlegging, er det ingen grenser for hva du kan få til <3