NÅR SØTPOTETEN VÅGER SEG UT – SMÅ MIRAKLER I VINDUSKARMEN

 

Det er en helt egen type lykke når våren ikke bare står i kalenderen, men begynner å røre på seg i vinduskarmen.
Når jorda i pottene ser mørkere ut enn vinteren ute, og noe der nede faktisk har tenkt å bli til noe.
I år har jeg fått en ny vårforelskelse: søtpotet.

To sorter, to historier


Jeg har to søtpoteter i sving i år.
En fra gårdsbutikken, solid og traust, litt sånn “oppvokst på bygda og klar for å gjøre jobben”.
Og så en fra butikken, lilla utenpå, hvit inni og helt uanstendig god på smak.
Den siste er så god at jeg nesten føler jeg jukser når jeg spiser den.

Begge har fått æresplass i vinduskarmen.
Jeg la dem på en seng av jord, så kan de begynne å produserer planter som heter slips. Jeg har prøvd søtpotet to ganger før. De ble små, nesten så jeg lurte på om de var mer sjel enn søtpotet. Men alle gode ting er tre, sier de. Denne gangen har jeg to sorter, litt mer tålmodighet og en magefølelse på at det er nå det virkelig løsner. Kanskje blir det ikke perfekte Instagram‑poteter i år heller, men det blir min tredje runde med håp i jorda – og det i seg selv kjennes ganske stort.
Tagetesene har begynt å spire de også –lykke:


Plutselig sitter jeg og planlegger bed og potter og “hvor i all verden skal jeg gjøre av alt dette hvis det faktisk funker?”.

Det er sol og jeg kan kjenne med ene kinnet mot sola at den varmer og jeg kjenner skikkelig etter 🙂
I dag kjennes det som vår.


Været har lovet å skjerpe seg, det står “mildere og sol” på værmeldinga, og jeg velger å tro på det.
Kaffen smaker ekstra nykvernet, og jeg tar meg i å stå midt på stuegulvet og bare høre etter:
Drypp fra taket, fugler som har glemt at det fortsatt kan komme snø.

Tomatene ligger fortsatt og later som ingenting, selv om jeg går forbi flere ganger om dagen og liksom bare
“Hallo? Nå kan dere godt begynne å spire altså. Det er trygt. Jeg har planlagt egne vindusplasser til dere og greier.”
Men de tar den tiden de tar.
Tomatfrø har sin egen kalender, det er ikke sikkert de har fått med seg at jeg er utålmodig, og såklart kommer litt krisetanker, enn om bare hver femte frø spirer og kanskje får jeg sykdom på tomatplantene og må dele en tomat i flere deler for å ha i noen dager…kanskje jeg burde så noen frø til? Noen frø kan jo fort bli 100 til og det er for mye for hvemsomhelst, allerede er jeg jo et mellomstort gartneri når det kommer til å så tomater. Jeg gir de noen dager til på å spire men da er også grensa nådd for min tålmodighet 🙂

 

Små prosjekter, store gleder
I år har jeg bestemt meg for at prosjektene skal være små nok til at jeg faktisk kan fullføre dem (sa hun optimistisk med 150 tomatfrø sådd og kanskje 100 til haha).
Jeg har stiklinger av druer og kiwibær plantet litt her og der i hagen, uten noen form for plan – de ser ut som et band som har kommet for tidlig til lydsjekk og bare står og henger.
Så planen er:

– å lage støtte til druer og kiwibær
– å lage ett (ok, MAX to) nye bed
– å prøve søtpotet, helt på ordentlig, ikke bare som romantisk idé på YouTube

Jeg vet allerede at jeg kommer til å gå meg bort underveis.
Jeg kommer til å få en genial idé om noen(les. mange bønner, en solsikke eller hundreogtre, og et eller annet prosjekt med gjenbruk som involverer planker jeg ikke har.
Men det er greit. Våren er til for sånne omveier.

Når verden er mye
Det er mye rart der ute nå.
Avisforsider, strømpriser, folk som roper høyt om alt som kan gå galt.
Det er lett å føle seg liten og litt hjelpeløs i alt bråket.

 

Men akkurat i det øyeblikket jeg står med en søtpotet i hånda, legger de på en seng av jord og vanner,
da blir verden veldig enkel og fin.


Det er bare meg, denne rare knollen, og håpet om at den vil sende ut grønne skudd og en dag fylle jorda med mat.
Det er ikke løsningen på alt, men det er en liten, stille protest mot alt som er skummelt:
Jeg velger å tro på at det kommer gode dager.
Jeg velger å plante noe som ikke finnes ennå.

De usynlige jubeløyeblikkene
Det kommer til å skje ting i vår som ingen andre enn du ser.
Ingen kommer til å applaudere når du:

– ser de første millimeterne med grønt stikke opp av jorda
– oppdager at søtpoteten din faktisk har fått røtter
– tar en slurk kaffe og innser at du står og smiler til en potte

Men det er akkurat de øyeblikkene som gjør dagene store.
De ser små ut, nesten usynlige, men inni deg føles de som fyrverkeri.
Du vet, den følelsen av: “Jeg fikk det til. Litt. I alle fall nok til at det ga mening.”

Hvis du også venter
Hvis du også går og kikker på potter som ser helt døde ut.
Hvis du også lurer på om du har tatt i litt hardt med antall frø.
Hvis du også har kjøpt “bare én ekstra” søtpotet, tomatsort eller frøpose fordi den så for god ut til å la være:

Da er du i godt selskap.

Dette er tiden for:

– å kjenne at kaffen lukter ekstra godt fordi du drikker den ved siden av spirer
– å ta bilder av små grønne ting som om de var superstjerner
– å drømme litt for stort om sommer
– å planlegge mer enn du egentlig har plass til

Og når den dagen kommer at søtpotetplanten din står ute i sola,
eller når den første tomatspiren endelig vinker til deg gjennom plastlokket,
da kjennes det ut som om verden har blitt bittelitt bedre.
Ikke fordi alt er ordnet, men fordi du plantet et lite stykke framtid i en neve jord og sa:

“Her. Her skal det få lov til å bli noe.”

De beste dagene ligger ikke bare framfor oss i kalenderen.
Noen av dem står allerede og spirer i vinduskarmen.

Migrene, kolibriegg og tomatkaos: slik reddet jeg dagen <3

I dag beviste jeg nok en gang at livet er et regnskap – bare med veldig dårlig budsjettkontroll.

Migrenemorgen og olympisk spy-øvelse

Dagen startet med migrene av den typen hvor hjernen føles for liten for hodeskallen og lyset fra mobilen er nok til å kvalifisere som torturmetode.
Kroppen tok det hele et steg videre og gikk rett over i olympisk spy-øvelse, så da sto jeg der både blek, svett, og med følelsen av å ha fått jumboplass i livet før klokka var 07.00.

På dette tidspunktet kunne de fleste sagt: Jaja, denne dagen er ødelagt.
Jeg derimot, regnskapsfører av kos og ubehag, bestemte meg for at dette bare betydde én ting: Nå må det fylles på med gode ting. Mye. Overdrevent mye. Det er sånn livet og dagene blir bra 😀

Når livet suger: så tomater

Så jeg gikk løs på frøposene, endatil jeg var fast bestemt på den 20. mars klokken 12 00 Sharp, drastiske tiltak måtte til

Planen var noen få brett med tomat. Litt sånn rolig og (u)fornuftig som jeg pleier.
Resultatet: et sted mellom 140–200 tomatfrø.

Jeg aner ikke helt når det tippet over fra koselig hagehobby til full vegetabilsk galskap, men jeg tror det var rundt frø nummer 80. (Gitaristen kommer til å få det vi kaller sponk på nordnorsk, heldigvis ser det ikke ut som alt for mye, verre når alt skal i hver sin større potte, noen som har en oppvarmet vinterhage jeg kan flytte inn i?)

Som om ikke det var nok, slang jeg på 80 tagetes også, bare for å virkelig gni optimisme inn i dagen.
Basilikum ble bredsådd, så nå har jeg egentlig sådd en fremtidig pesto-fabrikk.
Og litt persille, fordi man må jo ha noe å strø på toppen når man sitter der i august og later som dette var en gjennomtenkt plan hele tiden.

Årets tomat-morsomhet: Sweet Pea Currant

Midt i frøkaoset oppdaget jeg at jeg i år har kjøpt en frøpakke som er direkte farlig for folk uten selvkontroll: Sweet Pea Currant-tomat.
Dette er ikke en tomat, dette er et prosjekt.

Denne sorten er en vill liten rød currant-tomat som kan produsere bokstavelig talt tusenvis av bittesmå frukter på én plante, på lange klaser fulle av ørsmå, søte tomatperler.
Plantene er indeterminate, altså de bare fortsetter og fortsetter som en hyperaktiv gitarist som nekter å gi seg med soloen. Jeg planta 8 frø av den så jeg begynte å ringe febrilsk rundt til englebasser, jeg behøver ikke 8!

De bittesmå rubinrøde miniminitomatene, henger i tette klaser og smaker intenst søtt – flere beskriver smaken som full av kompleks, nesten vinaktig aroma i miniatyrformat.
Sorten bruker rundt 75–80 dager fra utplanting, og så bare kjører den på, og forskjellige frøkilder skriver at den kan gi tusenvis av tomater per plante og bærer lenge gjennom sesongen.

Med andre ord: Jeg har frivillig invitert en produktiv, kaotisk tomat-sverm inn i livet mitt.
Målet er at den skal produsere fra midten av juli og helt til frosten sier nå er det nok, sånn at jeg kan stå i regnjakke i oktober og fortsatt plukke mikrotomater fra en busk som ikke har hørt om ordet slutt.

De gylne fire frøene

Midt i hele frøfesten kom jeg på en liten gul tomat jeg spiste i høst, så søt og god at den egentlig burde hatt egen fanklubb.
Problemet: jeg hadde bare fire frø igjen. To Golden King og to Golden Queen.

Golden King (ofte solgt som Golden King of Siberia) er egentlig ikke en liten tomat i det hele tatt, men en stor, gul oxheart-type med myk gul hud, mild og søt smak og kjøttfulle frukter som kan bli skikkelig svære.
Golden Queen er en gammel heirloom-sort med runde, gyldne gule tomater, tynn skall og mild, fruktig og aromatisk smak – perfekt som salattomat når man vil være litt fancy uten å gjøre noe som helst avansert.

Så der satt jeg og nørdet på fire frø som om de var gullbarrer.
Hvis alle fire spirer, kommer jeg til å føle meg som vinneren av livet. Hvis ingen spirer, kommer jeg til å skylde på migrenen, det er nemlig greit å skylde på noe av og til 🙂

Kolibriegg, kontokaos og livsregnskap

For å være helt sikker på at dagen i totalen gikk i pluss, toppet jeg det hele med litt kolibriegg fra butikken.
Hvis man først skal balansere en dag med migrene og spying, kan man like gjerne gjøre det med sjokolademarsipan.

Jeg har altså:

  • Migrene og spy på minuskontoen

  • 140–200 tomatfrø på plusskontoen

  • 80 tagetes, basilikum i mengder og litt persille som bonus

  • En psyko-produktiv Sweet Pea Currant som kan gi tusenvis av tomater (og potensielt et nervøst sammenbrudd i innhøstingen)

  • Fire ekstremt dyrebare gule tomatfrø

  • Og kolibriegg til dessert

Selve bankkontoen min er kanskje ikke i pluss, men livsregnskapet mitt er det.
Og når jeg står der midt i juli, omringet av røde og gule tomater, tagetes og basilikumjungel, kommer jeg til å kunne si:

Den dagen jeg startet på jumboplass – det var egentlig dagen jeg vant. I alle fall, dagen ble Gulle god den <3

Har dagen din vært bra? <3

Tiden før tomatfrø – den ekte norske våren

Det finnes to typer vår i Norge.

Det ene er den du ser på Instagram:
pastellfargede tulipaner, nyvasket veranda og lykkelige mennesker i tynn jakke.

Det andre er den vi faktisk har:

  • sølevann,

  • våt snø på feil dager,

  • og vi som sitter inne og rister frøposer som om de var maracas.

Vi er i den tiden nå.

Tiden før tomatfrøene.
Ventetiden. Den farligste perioden for alle oss som “bare skal ha noen få sorter i år”.

Den årlige løgnen: “Jeg skal ha færre sorter i år”

Hver vinter lover jeg meg selv det samme:

  • I år blir det færre sorter.

  • Bare noen sikre, robuste, fornuftige tomater.

Jeg sier det høyt. Til meg selv. 
Som om jeg tror på det.

Og så skjer det:

Jeg åpner frøboksen.

Der ligger de. De små tynne posene som hvisker:

  • “Du har jo plass til én til.”

  • “Denne er perfekt til sauskoking.”

Plutselig sitter jeg der med:

  • cherrytomater,

  • bifftomater,

  • plommetomater,

  • og en eller annen rar sort som “egentlig trenger drivhus i Svartehavs-klima”.

Tomatplaner i hjernen

Her lærer du fort at tomater ikke er bare tomater.
De er logistikk.

Det er:

  • når du skal så (for tidlig = lange, spagetti‑planter, for sent = grønne tomater i oktober),

  • hvor du skal ha dem (stuevindu, kaldt drivhus, tunnell, improvisert jungel på verandaen),

  • og hvem som får VIP‑plass i det varmeste hjørnet.

Akkurat nå er hodet mitt fullt av:

  • “Skal jeg starte første runde rundt 20. mars, er det for sent?”

  • “Hvor tidlig tør jeg flytte dem i kaldt drivhus med fiberduk?”

  • “Hvor mange planter trenger jeg EGENTLIG for å ha nok til saus, salat og fryser?”

(Svar: færre enn jeg tror.
Resultat: flere enn jeg har plass til.)

Månekalenderen (når månen er full og halv og stigende og fallende sier i alle fall at 20-21 mars er den beste tiden å så tomatfrø på og dette er jo utprøvd i mange hundre år, så jeg går for den 🙂

 

Tomatfrø som terapi

Jeg vet verden er rar.
Prisene stiger, nyhetene er tunge, og det er alltid noen på YouTube som mener alt skal kollapse neste torsdag.

Men akkurat når jeg sitter med jord under neglene og skal legge ett lite frø ned i en celle, er det stille.

Det øyeblikket er bare:

  • jeg,

  • frøet,

  • og et lite håp om sol og modne tomater i juli.

Det er noe fint med det.
Å planlegge for sol og varme mens det fortsatt er kaldt og grått.
Å tro så hardt på en sommer som ikke har kommet ennå at du faktisk begynner å forberede den og begynne å planlegge små prosjekter i hagen (hvert år må ha et lite

prosjekt)

(gjenbrukstegning fra tidligere prosjekt)

I år har jeg kun ett, eller når jeg tenker meg om 2. Lage støtte for kivibærbusker og drueplanter som jeg har tatt stiklinger av og plantet rundt om i hagen uten noe plan (så det blir litt av en jobb) Huskeliste for denne sommeren: Ha en plan! 2: lage ett nytt bedd eller to 

 

Tomatfrølogikk (som ikke gir mening, men likevel gjør det)

Noen ting som alltid skjer:

  • Jeg sår for mange.

  • Jeg klarer ikke å kaste de svakeste plantene.

  • Jeg angrer i mai når jeg står med 120 potter og null plass.

  • Jeg lover å aldri gjøre det igjen.

  • Jeg gjør det igjen neste år.

Men så…

kommer den første røde tomaten,

og jeg spiser den stående,

uten å vaske den,

med solvarm tomatsaft nedover haka.

Og akkurat da tenker jeg:
Det var verdt hver eneste frøpose, hver eneste ompotting, hver eneste runde med litt for mye vanning og litt for lite plass.

 

Hvis du også står og venter

Hvis du også sitter med frøposene klare,
lurer på når du skal starte,
og egentlig vet at du kommer til å overdrive:

Da er du ikke alene.

Dette er tiden for:

  • å planlegge,

  • drømme litt for stort,

  • og vite at selv om alt ikke blir perfekt,
    så blir det i hvert fall tomater.

Og det er mer enn nok grunn til å glede seg til våren. God lørdag <3

🌱 Det starter med et frø: sunnere mat, mer ro og litt selvberging

28. februar, la jeg årets første virkelig varme frø i jorda: chili, jalapeños og paprika 🌶️
Små, nesten ubetydelige frø – men for meg markerer de starten på en ny sesong. En sesong med mer egenprodusert mat, mindre stress og en dypere tilknytning til det jeg faktisk spiser.

For hver spire som bryter gjennom jorda, minner kjøkkenhagen meg på noe viktig: sunnhet handler ikke bare om hva som ligger på tallerkenen, men om hvordan maten blir til. Når jeg dyrker selv, får jeg ikke bare grønnsaker – jeg får ro i kroppen, mestring i hverdagen og følelsen av å være litt mer selvstendig i en urolig verden.

Små spirer, stor lykke

De første jordbærspirene har allerede kommet opp, og jeg må innrømme at hjertet hopper litt hver gang jeg ser dem i vinduskarmen.🍓 De lover sommer, sol og varme kvelder med egen dessert rett fra hagen – søte bær fulle av smak, helt uten sprøytemidler og unødvendig plastemballasje.


Løk og purre vokser også kjempebra nå, og bare tanken på å kunne hente egne, solmodne grønnsaker senere i år gjør meg både takknemlig og motivert til å fortsette å dyrke mer av min egen mat.

Gleden ved å dyrke egen mat

Det er noe helt spesielt med å stå bøyd over en boks med jord, strø noen frø, dekke lett til – og så vente. I en verden der alt skal gå fort, kjennes det befriende å gjøre noe på naturens premisser. Å dyrke grønnsaker hjemme gir meg både mestringsfølelse, stillhet i hodet og ekte hverdagsglede.


Når jeg kan gå ut og hente min egen chili, paprika, løk, purre, jordbær og alle de andre grønnsakene, føles middagen med én gang mer næringsrik, mer ekte og mer bærekraftig – kortreist mat, rett utenfor døra.

Litt selvberging – stor forskjell

Jeg kommer nok aldri til å bli 100% selvforsynt, men litt selvberging gjør faktisk en stor forskjell – både økonomisk, miljømessig og for helsa.


Når jeg dyrker mine egne grønnsaker, urter og bær, vet jeg akkurat hva som er i maten: ingen sprøytemidler, ingen unødvendige tilsetninger, bare levende jord, kompost og kjærlighet. Samtidig kutter jeg ned på transport, emballasje og matsvinn, og fyller tallerkenen med mer fiber, vitaminer, mineraler og fargerike, næringstette råvarer.

Sunnhet som starter i jorda

For meg handler sunn mat ikke bare om kaloriinnhold og proteiner, men om kvaliteten på det vi spiser – og jorda det vokser i. En frodig kjøkkenhage gir ikke bare grønnsaker, den gir ro i kroppen, lavere stress og en helt egen form for terapi med jord på hendene og fuglesang i bakgrunnen.
Chili, jalapeños, paprika, løk, purre og jordbær er bare begynnelsen; etter hvert kommer squash, tomater, salat, urter, kanskje melon og massevis av blomster som tagetes og ringblomst som lokker inn nyttedyr og gjør hele hagen mer levende.

Året der jeg dyrker mer

Denne sesongen vil jeg dyrke mer mat enn noen gang før – ikke fordi jeg «må», men fordi det føles riktig. Jeg vil være litt mer forberedt, litt mer selvstendig og samtidig fylle fryser, glass og kjeller med sunne råvarer jeg har fulgt helt fra frø til tallerken.
Det starter med en håndfull frø i februar – chili, jalapenos og paprika – og fortsetter med hver lille spire som minner meg på at selv små handlinger, gjentatt over tid, kan gi en enorm høst: i hagen, på kjøkkenet og i livet.

Hva gir deg mest ro i hverdagen – akkurat nå? 🌱

16. februar Planteupdate Løk og purre

 

Wolska-løk og Winner-purre – min 2026-start i melkekartonger

Wolska er sådd i dag. Siden jeg vil gi de mer plass til røttene klippet jeg av to kartonger (drivhuset med alle pottene er bunnfrosset så jeg får ikke opp dørene) men jeg har noen potter inne til de neste tingene jeg skal så, bare de er ikke så dype. Jeg håper å plante ut løk i april uten å potte om. Det blir spennende for jeg har ca 40 frø i hver kartong!

I år har jeg gått “all in” på løk og purre, og valgt to sorter som skal gi både smak og skikkelig lagringskapasitet: Wolska-løk (pelletterte frø) og purre Winner.

Wolska – sen lagringsløk med trøkk

Wolska er en sen, høytytende kepaløk som danner store, nesten helt runde løk med strågule skall og hvitt, saftig kjøtt. Den er kjent for:

  • Sen modning (omtrent 130–150 dager veksttid).

  • At den lagrer ekstremt godt – ofte helt til juni året etter, uten å miste kvalitet.

  • God, tydelig løksmak og jevnt store løk som egner seg både ferskt og til langtidslagring.

Jeg har pelletterte frø, som betyr at hvert frø er “kapslet inn” og mye større å håndtere. Det gjør det lett å så ett frø per “punkt” i melkekartongen, i stedet for å måtte tynne masse senere.

Slik gjør jeg det:

  • Melkekartonger er kuttet ned til små, dype “potter” og fylt med luftig såjord, litt sand og perlites. Jeg lagde såjord med å steke plantejord i ca 100 grader i ovnen i en halv time.

  • Planen er å la plantene stå tett og dypt inne til de har gode røtter, og så plante dem ut med ca. 6–8 cm mellom plantene og 40 cm mellom radene for maksimal løkstørrelse.

Målet er store, solide løk som kan henge på lager gjennom vinteren uten å kollapse halvveis ut i sesongen.

Winner – purre for høst og vinter

Nå har den spirt, hurra! Det er så tørt inne på vinteren så jordoverflata tørka ut veldig fort, jeg kombinerte dusjing og tynn plast oppå slik at spiringen ikke skulle stoppe, men nå er plasten tatt av:

Det er sikkert et sted mellom 60-100 purreløk i pottene, jeg elsker purre!

Winner er en purresort som danner tykke, hvite stengler på rundt 20–25 cm med mørk blågrønn topp, og er laget for høsting fra høst og langt utover vinteren. Den beskrives som:

  • Ekstremt hardfør, ofte oppgitt til å tåle omtrent −15 grader.

  • Ideell for høsting fra oktober til februar, altså perfekt vintermat i norsk klima.

Purren spirer allerede her inne hos meg nå, litt dumt jeg ikke sådde dem i dype potter men vi får se hvordan det går

  • Når plantene blir tynne, kan jeg klippe litt av topp, nesten som en hårklipp. Det er lurt for de kan fort bli lange og legge seg. Vi vil ha kraftige spirer.

  • Ute skal de i dype renner eller hull, med 10–15 cm mellom plantene og 30–40 cm mellom radene, slik at jeg kan hyppe jord oppover stengelen og få lang, hvit del.

Hvorfor melkekartonger?

Jeg valgte melkekartonger fordi de:

  • Gir mer jorddybde enn små standardpotter

  • Er gratis og enkle å klippe til, og kan stå tett i brett.

  • Lar røttene utvikle seg skikkelig før jeg forstyrrer dem med utplanting.

Wolska-løken skal jeg kanskje flette og henge opp, og Winner-purren skal stå ute som spiselige “vinterpinner” lenge etter at alt annet har gitt seg.

Det er fint med hagedagbok på nett for da kan jeg sjekke hva som fungerer veldig godt hvert år.

Noe av det viktigste når man planter er å finne sorter som passer det klimaet man er i, da får man et mye bedre utgangspunkt for sunne planter og god høsting, så i år har jeg tenkt endel på det når jeg på seine kvelder satt sammenrullet i sofakroken med noe varmt i koppen og drømte om vår og bestilte frø. Frøkatalogene er det mest spennende, det er kvalitetstid det!

CU <3

Endelig, hurra! Nå starter jeg og sår årets grønnsaker

Nå er sesongen i gang endelig, og jeg kjenner nesten fysisk hvordan hele kroppen våkner bare av å se sollyset bli litt sterkere dag for dag. Jeg har satt meg ned med pakken full av frøposer, og det føles som å bla i en meny over hele årets måltider – alt fra frosttålende vintergrønnsaker til sommerens meloner og mørklilla paprika.

Først ut: purre 

Første prioritet i år var purre, og jeg gikk all‑in og sådde en hel frøpose av sorten ‘Winner’. Dette er en vinterpurre med mørk blågrønt bladverk og tykke hvite stilker på 20–25 cm, og den er ekstremt hardfør – ned mot rundt minus 15 grader – noe som gjør den perfekt som stående vintermat ute i hagen. Lurer litt på om det var 100 eller 200 frø i posen, håper litt på hundre for det skal jammen meg bli litt av en priklejobb. Jeg sådde bare alt i 6 små potter

Purre sådd: 5 februar 2026:

 

Jeg skal så i slutten av måneden løksorten ‘Wolska’, en sen, høytytende lagringsløk med store, gule, halvkuleformede løk og hvitt, saftig kjøtt. Den er laget for langtidslagring, så planen er å fylle nettene utover høsten og ha egen løk å hente lenge etter at bedene er ryddet.​ Litt spent på denne sorten for har ikke hatt kjempesuksess med løk sålangt. 

Gulrøtter som tåler både skadedyr og kulde

Gulrotsjappa i år blir todelt, med to sorter som virkelig utfyller hverandre: ‘Flyaway F1’ og ‘Eskimo F1’. ‘Flyaway F1’ er avlet for å være lite attraktiv for gulrotflua, så den gir jevne, oransje, sylindriske røtter med god sødme uten at alt blir ødelagt av larveganger. Jeg tenker ikke å dekke over gulrøttene, men la de stå å slikke sol og nyte hver liten sommerdag akkurat som meg <3

‘Eskimo F1’ er den jeg satser på for senhøst og vinter; den regnes som en av de mest kuldetålende gulrøttene og kan bli stående i jorda gjennom vinteren i godt drenert jord, så jeg kan gå ut og grave opp ferske røtter mens resten av hagen sover.

Å bli litt selvberget er et stort mål i år, det er ikke det at jeg går å tenker på at det skal skje noe men lykken jeg føler over å gå ut i hagen og plukke maten min selv som jeg vet er ren og uten sprøytemidler, det er en himmelsk følelse. Jeg blir så glad inni meg og stolt og veldig takknemlig, de 3 tingene kan man ikke kjøpe for penger <3

 

Bønner, rødbeter og ruccola til kjøkkenet

Av belgfrukter har jeg valgt dvergbondebønnene ‘Borlotto lingua di fuoco nano’ og ‘Borlotto rosso’. Begge gir dekorative, rødstripete belger med bønner som kan spises ferske som grønne belger eller tørkes til vinterbruk, perfekte til gryter, supper og alt som skal være litt rustikt og mettende.

Rødbetene jeg har bestilt er av typen med ekstra dyp farge og mye antioksidanter, Det sies at de blir gode ovnsbakt så i år prøver jeg dem. Jeg har egentlig aldri hatt sansen for rødbeter men det er jo så sunt så pytt jeg prøver.

Ruccola (salad leaf rocket) blir min faste “grab‑and‑go”‑grønnsak: en hurtigvoksende bladvekst jeg kan så tett, klippe jevnlig og få nye blader gjennom sesongen, med den deilige, pepperaktige smaken som løfter både salater og pizza.​Vi spiser store mengder fra butikken så i år vil jeg prøve å være litt mer selvforsynt på dem.

Gresskar og squash: fra sommergrill til vintersuppe

På gresskarsiden er ‘Waltham Butternut’ helt selvskreven. Den gir pæreformede frukter med tykt, oransje, søtt og nøtteaktig fruktkjøtt som egner seg perfekt til suppe, ovnsbaking og alt som smaker høst, og den lagrer godt gjennom vinteren.

For sommeren har jeg hvit patty pan‑squash, en type sommersquash med små, flyvende tallerken‑formede frukter som er aller best når de plukkes små og helt møre. De er ideelle til grilling, steking eller fylling, og i tillegg ser de helt villt kule ut i kjøkkenhagen som store kritthvite tegneserieblomster! Jeg dyrket både den gule og hvite varianten men den hvite var helt klart best i smaken.

Meloner og vannmelon i nordisk klima

Jeg kunne selvfølgelig ikke dy meg for å ta med melon ‘Minnesota Midget’ Jeg bare må prøve noe nytt hvert år. Dette er en liten cantaloupe, omtrent 10–12 cm i diameter, med nettmønstret skall og intenst søt, oransje innside, avlet for kort vekstsesong og kjøligere klima – perfekt for en litt uforutsigbar norsk sommer.

I tillegg går jeg for vannmelon ‘Rosario F1’, en tidlig sort som er utviklet for kjøligere, nordlige forhold og som fortsatt setter frukt godt selv i litt kjølige somre. Den gir 3–4 kilos frukter med mørkegrønt skall og veldig søt, rød fruktkjøtt, og plantene har god motstand mot meldugg og andre problemer som gjerne dukker opp i fuktig vær.

Agurk, jordbær og mer snacks

Agurk ‘Marketmore’ blir frilandssjefen: en robust salatagurk med mørkegrønne, sprø frukter og god sykdomsresistens, så målet er jevn tilgang på agurk til salater og på brødskiva gjennom sommeren.

For det søte lille ekstra har jeg alpejordbær ‘Regina’, en remonterende, beardless sort som bærer jevnt gjennom sesongen. Den gir kompakte planter med mellomstore bær, opptil 3 cm i diameter, med intens markjordbæraroma og søt smak, og i tillegg er den vinterherdig og tåler både tørke og mange vanlige sykdommer godt. Jeg sådde den hvite varianten og den er så himla god, derfor må jeg jo bare prøve den røde også. Disse jordbærene lager ikke utvekster så de sprer seg ikke uhemmet og det passer meg godt. Frøene skal ha en kuldeperiode på 3-4 uker i kjøleskap før de plantes, så mine står parkert mellom gaudaost og syltetøy. Jeg gir dem litt over 2 uker i kjøleskapet siden jeg ivrer med å komme i gang 🙂

 

 

Tomater og paprika: farge, saus og salat

Tomatfronten i år blir skikkelig variert. ‘Malinowy Retro’ er en bringebærrød, saftig tomat med tidlig og rikelig avling, perfekt som salattomat og til fersk bruk, og fruktene har den klassiske “raspberry tomato”‑sjarmen.

‘Saint‑Pierre’ er en fransk arvesort som gir store, røde, litt flatrunde bifftomater med mild, aromatisk smak og god saftighet, kjent for robuste planter og rikelig avling, og egner seg både til fersk bruk og enkel varmebehandling.

‘San Marzano 3’ er selve arbeidshesten til saus: en klassisk plommetomat med kjøttfulle frukter, få frø og konsentrert smak, ideell til passata, pizza‑saus og tomatbaser til fryseren.

På paprikasiden går jeg for ‘Loran’, en søt paprika som modner til en dyp mørklilla, nesten svart farge, med sprøtt og saftig fruktkjøtt. Den kan dyrkes både i drivhus og på friland på varme steder, og kombinasjonen av mørk farge og mild smak kommer til å bli helt rå både visuelt og kulinarisk.

Jeg har mange flere sorter også så jeg må velge litt hvilken det blir i år, San Marzano 3 planter jeg ca 100 planter i år også. Det er en fantastisk sort å lagre enten i fryser eller hermetisere de på glass som sauser ol. Vi har spist så mye hjemmelagd tomatsuppe og sauser og enda har vi litt igjen i fryseren.

Alt jeg gleder meg til nå

Neste steg nå er å så paprikaen i løpet av siste uka i februar og såklart jordbærene, få tomatene i gang i midt til slutten av mars så plantene ikke blir for store og sakte men sikkert fylle opp både såbrett, hyller og vinduskarmer. Jeg ser for meg sene sommerkvelder med egne meloner og vannmelon, høstdager med butternut i ovnen og vinterkvelder hvor jeg går ut og henter purre og gulrøtter direkte fra hagen. Jeg skal såklart dyrke mye mer, blå kongo poteter, sukkererter og masse annet og jeg er så glad, så hoppende glad!

 

Jeg har faktisk bestilt flere frøposer i tillegg til disse, men de får sitt eget blogginnlegg når neste pakke lander i postkassa – for nå nyter jeg bare følelsen av å være i gang igjen, med en kjøkkenhagesesong som ligger foran meg som et helt nytt kapittel.

Ps: rekk opp hånda om du har savnet meg. Nå håper jeg mesteparten sitter med labben rett til værs CU <3

 

 

Hvitløk, kiwibær og nye låter – livet spirer i alle retninger!

Kjære dagbok,

I dag har jeg gjort noe som gir hjertet mitt varme – jeg har plantet et surkirsebærtre midt i hagen 💕. Det står der nå, med røttene godt pakket inn i lun jord og bladene som vinker stille i sommerbrisen. Det føles som å plante både håp og historie – som om treet allerede bærer minner det ennå ikke har rukket å samle.

Ved inngangsportalen til kjøkkenhagen, der hvor to stolte søyler løfter en planke mellom seg, har jeg skrudd fast små fuglehus på toppen. De står der som små, solide vakttårn i tre – værbitte, tomme og fulle av muligheter. Ingen fugler har flyttet inn ennå, men kanskje en dag. Kanskje når ‘Issai’ kiwibærbusken, som jeg plantet rett under portalen i dag, får klatre og sno seg rundt portalen som en grønn velkomst. Den skal bære søte små bær og gi inngangen et snev av eventyr.

Midt i alt dette grønne og blomstrende, høstet jeg også hvitløk i dag. De lå der som små skatter i jorden – faste, duftende og fulle av kraft. Det er noe helt eget med å trekke opp en hvitløk man selv har dyrket, vaske av jorden og kjenne seg både rik og takknemlig.

Og du – altså… jeg vasket kodebrikken min på 60 grader. Ikke helt frivillig. Den gjemte seg i lomma og tok et langt, varmt bad i vaskemaskinen. Jeg trodde den var ødelagt for alltid, men etter en runde med forsiktig tørk… så virker den igjen! Kanskje også teknologi trenger en ny start iblant. Eller en liten rens. 😄

Stokkandhannen, som har vært borte en stund, har ennå ikke vist seg. Jeg vet han gjemmer seg – nå som han mister fjærene sine, ligger han nok lavt og stille i sivet. Hunnen kommer trofast hver dag, og hun er blitt så tam at det føles som hun hører til her. Jeg setter ut mat, og hun tasser rolig frem, nesten som om vi har en avtale. Ungene har vi fortsatt ikke sett, men det er plass til håp. Det er det alltid.

Inne har jeg tørket hyllebærblomster i dehydratoren, og hele huset har duftet som sommer i en eventyrskog. Jeg legger dem i glass og sparer dem til te – en mild trøst for tette bihuler, sår hals og dager med behov for blomster på innsiden. Eller bare som en kopp med minner.

Og om kvelden, når luften blir sval og sola bare så vidt kysser tretoppene, tenner vi grillen. Vi har virkelig kost oss med sene grillkvelder, med hamburgere lagd fra bunnen av, saftige og gode, og servert med hjemmelagde proteinrundstykker. Nam! Det er noe helt spesielt med å spise ute i hagen, under åpen himmel, omgitt av det man selv har plantet og stelt med. Maten smaker ekstra godt når man har jord på hendene og blomster i blikket.

Den der jo litt merkelig ut men fader for en smak, beste sålangt <3 <3 <3

Ute er det en nydelig duft av blomstring og jord, og hele hagen virker som den smiler. Skyene på himmelen – og skyene i hodet mitt – glir sakte bort. Det har vært en litt tung periode. Men i dag… i dag kjennes det som om det letner. Som om noe i meg blomstrer sammen med hagen.

Denne ettermiddagen kjenner jeg det bobler litt ekstra – det er nemlig øving med fantastiske In August! Verdens fineste band, og vi har flere nye, knalltøffe låter på vei. Jeg kjenner meg både spent, stolt og utrolig takknemlig for å få være en del av dette musikalske eventyret. 🎶🔥💫

Alt jeg har gjort i dag handler egentlig om tro. På at fuglene flytter inn. At kodebrikker tåler en vask. At stokkandhannen snart glir frem igjen. At hvitløk, hylleblomst og kiwibærbusker kan være små steg mot noe stort og godt.

Med jord under neglene, duft av hvitløk og grillmat i håret, og et stille håp i hjertet, takker jeg denne dagen.

Vi ses snart igjen, kjære dagbok 🌸

Tomatplantedag :D

Kjære dagbok

Jeg våkna klokka fem, kanskje fordi jeg gleda meg til at dagen skulle begynne.

Ble sittende med kaffekoppen og fuglesang og tenke på at jeg tror alle tomatsortene jeg har i år er heirloom.

Heirloomtomater er dyrket oftest fordi man vil bevare smaken og de skal være dyrket i over 50 år, gamlekultursorter.

De man kjøper på butikken er oftest kommersielle og laget for at de skal kunne håndteres og sendes og se like bra ut, dette går dessverre ofte ut over smaken.

Siden de er åpen pollinerte sorter og hvis man vil ta vare på frø, bør de ikke stå sammen de forskjellige sortene for da får man helt nye sorter.

Derfor planter jeg de forskjellige sortene litt rundt om på tomta:

 

Vil tippe jeg har i alle fall 10 forskjellige sorter

Gakkgakken vår kommer hver morgen, han begynner å kvekke i lufta før han lander i dammen, akkurat som han skal si i fra at nå må vi skynde oss med maten, sjekk hvordan han strekker halsen for å sjekke om jeg har mat:

Gitaristen har spesiallagd mat som er sunt for stokkender og Gakk elsker maten:

I hovebeddet for tomater har jeg planta 40 planter i år, ville gi dem god plass. Heirloomtomater er ofte ikke så sykdomssterke som hybrider men fordelen er at man kan ta frø av de, det kan man ikke av hybridtomater, eller man kan men de vil ikke gi samme plante – de splittes genetisk og gir uforutsigbare, ofte dårligere avkom, fordi hybrider er en krysning av to ulike foreldreplanter

Har ikke montert opp klatretråder ennå men resten er klart og det ble så bra :

Pottene til tomatene var så små at det var nesten bare røtter i dem, håper de klarer å rote seg skikkelig.

Dette er San Marzano 2 som er en forbedret versjon av San Marzano.  Nå har jeg en haug med San marzano 3 som er en forbedret versjon av 2’ern som også skal i jorda men må klargjøre nye bedd først.

 

Jeg ble så glad at jeg nesten hoppet da jeg oppdaget denne:

Husker ikke at jeg plantet den engang, den skal gi sorte tomater, eller sortish Utrolig spennende, Tipper gitaristen blir overrasket når det ligger en svart 400 gram biff-tomat på talerken. De kan bli større også om de får godt stell.

Morsomt med nye sorter, i år prøver jeg mange, må jo finne favoritten 🙂

Har du en favorittsort?

<3

 

I morgen begynner det! Tomatplantedag + fikk tak i noe jeg har drømt om + update

Kjære dagbok

For en fin dag! Sola skinner og det er 19-20 grader, bare finvær fremover.

Nå er det sånn at man kan gå rett ut på morgenene med kaffikoppen og bare våkne til fuglesang <3

I dag fikk jeg fatt i noe jeg har drømt om, men mer om det senere i innlegget 😀

Et helt brett tagetes begynte å se skikkelig skranglete ut. Det sto i pluggbrett med minimalt med jord så i dag pottet jeg dem om

Hvert fall 60 potter med tagetes. Det er litt terapi å sitte i drivhuset og potte om

Tenk det tok 4 år før jeg kunne begynne å høste asparges. De er fantastisk gode og næringsspekket med ting kroppen trenger. Jeg elsker dem:

Appelsintreet og chilibusken, begge har stått hele vinteren og produsert frukt:

Hvordan det er mulig må du ikke spørre om for det vet jeg ikke

Meg som er glad fordi jeg fikk fatt i noe som jeg har ønska meg:

men mer om det lenger ned, her derimot er søtpotet som jeg har lagd rot på, klar til å komme i potte:

Aspargesbønner som venner seg til sommer (foresten pipeløken bak er flerårig og jeg lager verdens beste løkpulver av den):

Agurk (gikk litt amok og plantet alt for mange, 1 1/2 skobrett):

Hellig basilikum som er en gammel klosterte, fantastisk duft, jeg elsker både duften og teen:

Woodchips i buegangen, looking good:

Her er en kiwibusk som skal produsere vanlige store kiwi. Kjøpte den i fjor men den trivdes ikke ute:

Blåbærstiklinger:

I morgen er dagen, tomater skal plantes i jorda ute og jeg gleder meg :D:

Poteter planta i høy sammen med hvitløk:

Pæretreet har så mange blomster og det betyr enorme mengder pærer. Egentlig skulle jeg fjerne treet da jeg oppdaget at man må ha 2 pæretrær for å få frukt, men så fikk det et rotskudd og vipps ble det massevis med pærer

Noen som vet hva dette er, den har begynt å få bær:

Bærne ser sånn ut:

Plommetreet er beskjære slik at man skal kunne plukke plommer uten stige:

Veldig spent på om kiwibærbuskene (over buegangen) får kiwibær i år, veldig spent:

Blå Kongo potet:

Men her er det jeg har ønsket meg! Sukkersøte druer uten stein 🙂 Jeg kjøpte dem på Norskedruer.no

Sommerset seedless og en annen, begge søte og uten stein og så modner de tidlig: Jeg er så glad at jeg nesten kan rope 🙂

Morgendagens lille kosejobb:

Her er noe jeg i fjor trodde var ugress men så viste det seg at det var vakre hvite blomster, mulig jeg burde dele den før betongsirkelen sprekker?:

Tomatbeddene er klargjorte til årets tomater:

Nå har jeg prøvd løvetannrotkaffe, det smakte faktisk kaffe og så er veldig sunt sies det.

Dette sier chatgpt om løvetannrotkaffe:

Løvetannrotkaffe er en koffeinfri drikk med lange tradisjoner som naturmedisin, og den byr på flere helsefordeler. Ristede røtter av løvetann gir en mørk, aromatisk smak som minner litt om kaffe, men med helt andre egenskaper.

🌿 Helsefordeler:

  • Lever- og gallefunksjon: Løvetannrot støtter leveren og kan bidra til avgiftning.

  • Fordøyelse: Virker som et mildt bittermiddel og stimulerer fordøyelsen og magesyreproduksjonen.

  • Vanndrivende effekt: Hjelper kroppen med å kvitte seg med overflødig væske uten å tappe den for kalium.

  • Blodsukker og betennelse: Studier tyder på at løvetannrot kan bidra til jevnere blodsukker og redusere betennelse.

☕ Slik lager du løvetannrotkaffe:

  1. Grav opp røttene om våren eller høsten (de er kraftigst da).

  2. Vask og hakk dem, og tørk i ovn på lav varme (50–60 °C) eller lufttørk.

  3. Rist røttene i ovnen på 180 °C i ca. 20–30 minutter til de blir mørke og dufter nøtteaktig.

  4. Mal røttene grovt i en kaffekvern.

  5. Brygg som kaffe eller te: Bruk 1–2 ts per kopp, trekk i 5–10 minutter.

⚠️ Hvem bør være forsiktige?

  • Gravide og ammende: Bør rådføre seg med lege først.

  • Personer med galleblæreproblemer eller gallestein: Løvetann kan stimulere galleflyt og bør unngås ved blokkering.

  • Allergi: De som reagerer på planter i kurvplantefamilien (som burot eller kamille) kan også reagere på løvetann.

Løvetann vokser der det er for kompakt jord eller det er kalsiummangel, det er naturens måte og lufte jorda på og tilføre næring, ganske fantastisk. Løvetann er naturens egen jordforbedrer. Den har dype røtter som bryter opp hardpakket jord og trekker opp kalsium fra dypere lag. Når bladene dør og brytes ned, frigjøres kalsiumet i det øverste jordlaget, noe som virker som en naturlig kalking og gjør jorda mindre sur og mer næringsrik. I tillegg stimulerer den mikrolivet i jorda. Løvetannen trives i kompakt, næringsfattig jord, men etter hvert som forholdene forbedres, mister den fotfestet. Da overtar andre planter, og løvetannen trekker seg gradvis tilbake – helt naturlig, uten at du trenger å gjøre noe.

Vi lar bare løvetann gro og den eldste plenen vår har ikke løvetann, den var full for noen år siden. Jorda har fiksa seg selv uten at vi tilfører eller tar vekk noe.

 

Ristete løvetannrøtter, må ut å plukke mer:

Det suser en doven humle forbi, stokkanda ligger og tygger hjemmelagd andemat og nå er det snart litt grilling, livet er ganske fint <3

CU <3

Nå begynner tomattiden, hurra! + update+ lite prosjekt

Kjære dagbok

Jeg har vært på nattklubb, en at de hotteste i Oslo. Ene englebassen holdt konsert der

og jeg er så sykt stolt! Hun var så flink og nå skal hun ha en gedigen konsert snart! Wow morsomt 😀 <3

I Oslo på natten er det en egen mystikk, man kjenner det i hele kroppen. Det kribler på en måte

Det var magisk som i en Harry Potterfilm, men mobilkameraet mitt klarer ikke fange det og så duftet det av mange deilige streetfoodretter

Alle som skulle inn på nattklubben ble kroppsvisitert, sånn har det dessverre blitt.

 

Hjemme igjen dagen etter begynte jeg å potte om potetplanter. Jeg hadde poteter på et brett med litt jord og så knekker jeg av plantene fra poteten når de har fått litt røtter. Det blir mange planter av noen få poteter

 

Akkurat nå sitter jeg inne for pollenallergien er grym, bjørk er værste sort. Frukttrærne blomstrer om kapp og det blir plommer i år også:

Jeg var så utrolig heldig, fine ting kommer dumpende ned <3 En diger henger full av woodchips!

Det er så rart for dagen før gikk jeg å tenkte på at jeg skulle hatt et digert lass med dekkmateriale og så dumper dette inn!

Nesten så det ikke er lov å være så heldig 🙂

Det er så mange steder jeg vil bruke den. Buegangen inn til drivhuser er overgrodd med ugress

Nå er det er tykt lag med woodchips og om noen år er det nydelig jord

Planta jordbærplanter i buegangen for rådyrene spiser opp plantene, jeg tror ikke de går inn i buegangen

om en liten stund blir woodchipsen brun, nesten som bark og det blir vakkert og så kan jeg plukke jordbær og mumse på på vei inn i drivhuset

Tenk at dette teppet med blå blomster er formert av en liten plante (15-20 meter):

Et lite hageprosjekt er på gang. Som jeg sa driver jeg med tomater, å venne de til å være ute. Egentlig har jeg litt hastverk for pottene er alt for små så de begynner snart å mistrives. Jeg plata som sagt veldig mye tomater uten å ha noe sted til alle. Da jeg fikk øye på denne hagen fikk jeg en ide:

Nye plantebedd!

 

I morgen er en helt ny dag, full av muligheter  <3 Tomatene skal ut av drivhuset igjen

Begynte med en time i skyggen, så 3 timer og i morgen skal de stå i skyggen mesteparten av dagen. Tomater reagerer på vind og sol, så de må tilvennes. Hvis man setter de rett ut er sjansen for at de dør eller ikke blir bra veldig stor.

Tror du gjenbruk-plantebeddene mine blir bra (si: Ja)

Nå holder jeg på å riste løvetannrøtter i ovnen, løvetannkaffe til frokost på gitaristen (han vet det ennå ikke) 😀

Det lukter kake i hele huset av de røttene når de blir stekt.

Har du prøvd løvetannrot-kaffe?

Var det godt?

<3