Nå er sesongen i gang endelig, og jeg kjenner nesten fysisk hvordan hele kroppen våkner bare av å se sollyset bli litt sterkere dag for dag. Jeg har satt meg ned med pakken full av frøposer, og det føles som å bla i en meny over hele årets måltider – alt fra frosttålende vintergrønnsaker til sommerens meloner og mørklilla paprika.

Først ut: purre 

Første prioritet i år var purre, og jeg gikk all‑in og sådde en hel frøpose av sorten ‘Winner’. Dette er en vinterpurre med mørk blågrønt bladverk og tykke hvite stilker på 20–25 cm, og den er ekstremt hardfør – ned mot rundt minus 15 grader – noe som gjør den perfekt som stående vintermat ute i hagen. Lurer litt på om det var 100 eller 200 frø i posen, håper litt på hundre for det skal jammen meg bli litt av en priklejobb. Jeg sådde bare alt i 6 små potter

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Purre sådd: 5 februar 2026:

Jeg skal så i slutten av måneden løksorten ‘Wolska’, en sen, høytytende lagringsløk med store, gule, halvkuleformede løk og hvitt, saftig kjøtt. Den er laget for langtidslagring, så planen er å fylle nettene utover høsten og ha egen løk å hente lenge etter at bedene er ryddet.​ Litt spent på denne sorten for har ikke hatt kjempesuksess med løk sålangt. 

Gulrøtter som tåler både skadedyr og kulde

Gulrotsjappa i år blir todelt, med to sorter som virkelig utfyller hverandre: ‘Flyaway F1’ og ‘Eskimo F1’. ‘Flyaway F1’ er avlet for å være lite attraktiv for gulrotflua, så den gir jevne, oransje, sylindriske røtter med god sødme uten at alt blir ødelagt av larveganger. Jeg tenker ikke å dekke over gulrøttene, men la de stå å slikke sol og nyte hver liten sommerdag akkurat som meg <3

‘Eskimo F1’ er den jeg satser på for senhøst og vinter; den regnes som en av de mest kuldetålende gulrøttene og kan bli stående i jorda gjennom vinteren i godt drenert jord, så jeg kan gå ut og grave opp ferske røtter mens resten av hagen sover.

Å bli litt selvberget er et stort mål i år, det er ikke det at jeg går å tenker på at det skal skje noe men lykken jeg føler over å gå ut i hagen og plukke maten min selv som jeg vet er ren og uten sprøytemidler, det er en himmelsk følelse. Jeg blir så glad inni meg og stolt og veldig takknemlig, de 3 tingene kan man ikke kjøpe for penger <3

Bønner, rødbeter og ruccola til kjøkkenet

Av belgfrukter har jeg valgt dvergbondebønnene ‘Borlotto lingua di fuoco nano’ og ‘Borlotto rosso’. Begge gir dekorative, rødstripete belger med bønner som kan spises ferske som grønne belger eller tørkes til vinterbruk, perfekte til gryter, supper og alt som skal være litt rustikt og mettende.

Rødbetene jeg har bestilt er av typen med ekstra dyp farge og mye antioksidanter, Det sies at de blir gode ovnsbakt så i år prøver jeg dem. Jeg har egentlig aldri hatt sansen for rødbeter men det er jo så sunt så pytt jeg prøver.

Ruccola (salad leaf rocket) blir min faste “grab‑and‑go”‑grønnsak: en hurtigvoksende bladvekst jeg kan så tett, klippe jevnlig og få nye blader gjennom sesongen, med den deilige, pepperaktige smaken som løfter både salater og pizza.​Vi spiser store mengder fra butikken så i år vil jeg prøve å være litt mer selvforsynt på dem.

Gresskar og squash: fra sommergrill til vintersuppe

På gresskarsiden er ‘Waltham Butternut’ helt selvskreven. Den gir pæreformede frukter med tykt, oransje, søtt og nøtteaktig fruktkjøtt som egner seg perfekt til suppe, ovnsbaking og alt som smaker høst, og den lagrer godt gjennom vinteren.

For sommeren har jeg hvit patty pan‑squash, en type sommersquash med små, flyvende tallerken‑formede frukter som er aller best når de plukkes små og helt møre. De er ideelle til grilling, steking eller fylling, og i tillegg ser de helt villt kule ut i kjøkkenhagen som store kritthvite tegneserieblomster! Jeg dyrket både den gule og hvite varianten men den hvite var helt klart best i smaken.

Meloner og vannmelon i nordisk klima

Jeg kunne selvfølgelig ikke dy meg for å ta med melon ‘Minnesota Midget’ Jeg bare må prøve noe nytt hvert år. Dette er en liten cantaloupe, omtrent 10–12 cm i diameter, med nettmønstret skall og intenst søt, oransje innside, avlet for kort vekstsesong og kjøligere klima – perfekt for en litt uforutsigbar norsk sommer.

I tillegg går jeg for vannmelon ‘Rosario F1’, en tidlig sort som er utviklet for kjøligere, nordlige forhold og som fortsatt setter frukt godt selv i litt kjølige somre. Den gir 3–4 kilos frukter med mørkegrønt skall og veldig søt, rød fruktkjøtt, og plantene har god motstand mot meldugg og andre problemer som gjerne dukker opp i fuktig vær.

Agurk, jordbær og mer snacks

Agurk ‘Marketmore’ blir frilandssjefen: en robust salatagurk med mørkegrønne, sprø frukter og god sykdomsresistens, så målet er jevn tilgang på agurk til salater og på brødskiva gjennom sommeren.​

For det søte lille ekstra har jeg alpejordbær ‘Regina’, en remonterende, beardless sort som bærer jevnt gjennom sesongen. Den gir kompakte planter med mellomstore bær, opptil 3 cm i diameter, med intens markjordbæraroma og søt smak, og i tillegg er den vinterherdig og tåler både tørke og mange vanlige sykdommer godt. Jeg sådde den hvite varianten og den er så himla god, derfor må jeg jo bare prøve den røde også. Disse jordbærene lager ikke utvekster så de sprer seg ikke uhemmet og det passer meg godt. Frøene skal ha en kuldeperiode på 3-4 uker i kjøleskap før de plantes, så mine står parkert mellom gaudaost og syltetøy. Jeg gir dem litt over 2 uker i kjøleskapet siden jeg ivrer med å komme i gang 🙂

Tomater og paprika: farge, saus og salat

Tomatfronten i år blir skikkelig variert. ‘Malinowy Retro’ er en bringebærrød, saftig tomat med tidlig og rikelig avling, perfekt som salattomat og til fersk bruk, og fruktene har den klassiske “raspberry tomato”‑sjarmen.​

‘Saint‑Pierre’ er en fransk arvesort som gir store, røde, litt flatrunde bifftomater med mild, aromatisk smak og god saftighet, kjent for robuste planter og rikelig avling, og egner seg både til fersk bruk og enkel varmebehandling.​

‘San Marzano 3’ er selve arbeidshesten til saus: en klassisk plommetomat med kjøttfulle frukter, få frø og konsentrert smak, ideell til passata, pizza‑saus og tomatbaser til fryseren.​

På paprikasiden går jeg for ‘Loran’, en søt paprika som modner til en dyp mørklilla, nesten svart farge, med sprøtt og saftig fruktkjøtt. Den kan dyrkes både i drivhus og på friland på varme steder, og kombinasjonen av mørk farge og mild smak kommer til å bli helt rå både visuelt og kulinarisk.​

Jeg har mange flere sorter også så jeg må velge litt hvilken det blir i år, San Marzano 3 planter jeg ca 100 planter i år også. Det er en fantastisk sort å lagre enten i fryser eller hermetisere de på glass som sauser ol. Vi har spist så mye hjemmelagd tomatsuppe og sauser og enda har vi litt igjen i fryseren.

Alt jeg gleder meg til nå

Neste steg nå er å så paprikaen i løpet av siste uka i februar og såklart jordbærene, få tomatene i gang i midt til slutten av mars så plantene ikke blir for store og sakte men sikkert fylle opp både såbrett, hyller og vinduskarmer. Jeg ser for meg sene sommerkvelder med egne meloner og vannmelon, høstdager med butternut i ovnen og vinterkvelder hvor jeg går ut og henter purre og gulrøtter direkte fra hagen. Jeg skal såklart dyrke mye mer, blå kongo poteter, sukkererter og masse annet og jeg er så glad, så hoppende glad!

Jeg har faktisk bestilt flere frøposer i tillegg til disse, men de får sitt eget blogginnlegg når neste pakke lander i postkassa – for nå nyter jeg bare følelsen av å være i gang igjen, med en kjøkkenhagesesong som ligger foran meg som et helt nytt kapittel.

Ps: rekk opp hånda om du har savnet meg. Nå håper jeg mesteparten sitter med labben rett til værs CU <3