Sunn chilicon carne til 16–20 porsjoner: Slik lager jeg billig hverdagsmat med bønner, kjøtt og masse smak i 2026​

Posted on

 

Nå har jeg lagd en gigantgryte med chilicon carne – sånn type 16–20 porsjoner – for å ha sunn, mettende mat klar i både kjøleskap og fryser når matprisene løper fra oss. Jeg bruker tørre bønner, skikkelig mye grønnsaker og karbonadedeig, så dette er mat som både metter godt, gir proteiner og faktisk smaker skikkelig digg.​

Hvorfor jeg lager så stor porsjon

Når jeg først setter av tid, vil jeg ha mest mulig igjen for jobben: én kveld på kjøkkenet gir mange middager fremover. Chilicon carne tåler fint å fryses, og jeg deler den opp i bokser med 1–2 porsjoner, så er det bare å tine når dagene er hektiske og lommeboka er stram.​

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Slik gjør jeg det – steg for steg

Jeg starter med 1 kilo tørre bønner som jeg bløtlegger over natta og koker møre før de får vente litt på benken. Jeg bløtla bønnene i 12-14 timer og fosskokte de i 30 minutter for så å småkoke de i 1-2 timer. Tørka bønner må bløtlegges lenge nok og kokes lenge nok, det er veldig viktig! Så bruner jeg 2 kilo karbonadedeig skikkelig godt i flere omganger, og steker løk, hvitløk, chili, paprika og gulrot til det dufter helt magisk på kjøkkenet.​

Deretter rører jeg inn tomatpuré, krydrer raust med spisskummen, paprikapulver, oregano og litt cayenne, før jeg har i knuste tomater og kraft og lar gryta småkoke. Til slutt vender jeg inn alle bønnene og lar det hele putre videre til smaken har satt seg skikkelig, før jeg smaker til med salt, pepper og mer chili om jeg vil ha den hetere.​

Jeg kjøpte 1 kilo røde bønner og en kilo sorte. Når de er vasket og bløtlagt og kokt blir en kilo tørre bønner 2-3 kilo ferdigbønner. Det kosta ca 60 kroner for en kilo.

Mealprep og servering

Når chilien er ferdig, lar jeg den avkjøle helt før jeg fordeler den i bokser til kjøleskap og fryser – da har jeg kjapp, sunn middag klar i 3–5 dager i kjøleskap og et par måneder i fryseren. Den kan serveres med det jeg har: ris, brød, bakte poteter, tortillalefser eller bare en skål med chili toppet med yoghurt/rømme, litt revet ost og noe grønt. Den ble supergod og vi ble enige om at dette er en stayer.

Det ble fantastisk godt og her er oppskrifta:

Ca. 16–20 porsjoner (avhengig av hvor store du lager dem)

INGREDIENSER

Tørre bønner
● 1 kg tørre bønner (for eksempel blanding av sorte og røde bønner)

Kjøtt og grønnsaker

  • ●  2 kg karbonadedeig
  • ●  3 store løk, finhakket
  • ●  5–6 fedd hvitløk, finhakket
  • ●  2–3 friske chili (rød/grønn), finhakket (juster styrke selv)
  • ●  2 røde paprika, i terninger
  • ●  3–4 gulrøtter, i små terninger (ca. 300–400 g)Tomat og væske
  • ●  4 ss tomatpuré
  • ●  3 bokser knuste tomater (á ca. 400 g)
  • ●  Ca. 1,2–1,5 liter oksekraft/buljong (start med 1,2 liter, spe mer omnødvendig) Krydder
  • ●  3 ss malt spisskummen
  • ●  3 ss vanlig paprikapulver (IKKE røkt)
  • ●  2 ts tørket oregano
  • ●  1–2 ts cayennepepper eller chiliflak (smak til)
  • ●  Salt og nykvernet svart pepper
  • ●  3–5 ss olje til steking

Til servering (valgfritt)

  • ●  Kokt ris, brød, baked potet, tortillalefser eller nachos
  • ●  Rømme/yoghurt naturell, frisk koriander, revet ost, limebåterFREMGANGSMÅTE1. Bløtleggbønnene
    • ●  Skyll 1 kg tørre bønner godt i kaldt vann.
    • ●  Legg dem i en stor bolle eller kjele med rikelig kaldt vann.
    • ●  Bløtlegg i 8–12 timer, gjerne over natten.2. Kok bønnene
    • ●  Hell av bløtleggingsvannet og skyll bønnene på nytt.
    • ●  Ha bønnene i en stor kjele med friskt vann som dekker godt.
    • ●  Kok opp til full kok og la fosskoke minst 10–30 minutter.
    • ●  Skru ned varmen og småkok videre til bønnene er helt møre(oftest 60–90 minutter).
    • ●  Sil av bønnene og sett til side.3. Brun karbonadedeigen
    • ●  Varm en veldig stor gryte (eller to gryter) med litt olje.
    • ●  Stek karbonadedeigen i flere omganger på ganske høy varme tilden er godt brunet.
    • ●  Krydre lett med salt og pepper underveis.
    • ●  Legg det stekte kjøttet til side.4. Fres grønnsaker og krydderbase
    • ●  I samme gryte, ha i litt mer olje om nødvendig.
    • ●  Stek løk til den er myk og lett gyllen.
    • ●  Tilsett hvitløk, finhakket chili, paprika og gulrotterninger.
    • ●  La det surre i 3–5 minutter til grønnsakene begynner å blimyke.
    • ●  Rør inn tomatpuré og la den steke i 1–2 minutter for å fjerne råtomatsmak. 5. Ha i krydder

page2image24647568

  • ●  Tilsett spisskummen, vanlig paprikapulver, oregano og cayenne/chiliflak.
  • ●  Rør godt og la krydrene steke lett i ca. 1 minutt. 6. Bygg opp gryta
  • ●  Ha den brunede karbonadedeigen tilbake i gryta.
  • ●  Tilsett knuste tomater og ca. 1,2 liter kraft/buljong.
  • ●  Rør godt sammen.
  • ●  Kok opp, senk varmen og la småkoke i 20–30 minutter.7. Tilsett alle bønnene
  • ●  Vend inn alle de kokte bønnene.
  • ●  Juster tykkelsen med mer kraft/buljong eller vann om chilien erveldig tykk.
  • ●  La gryta småkoke videre i 30–45 minutter, gjerne lenger påsvak varme om du har tid.
  • ●  Rør innimellom så det ikke svir seg.8. Smak til
  • ●  Smak til med salt og pepper.
  • ●  Juster styrken med mer chili eller cayenne om du vil ha denhetere.
  • ●  Juster konsistensen:
    • ●  For tykkere chili: la koke uten lokk litt lenger.
    • ●  For tynnere chili: spe med litt mer kraft eller vann.LAGRING OG MEALPREP
  • ●  Avkjøl chilien helt før du porsjonerer.
  • ●  Fordel i bokser eller fryseposer med 1–2 porsjoner i hver.
  • ●  I kjøleskap: holder seg ca. 3–5 dager.
  • ●  I fryser: holder seg fint i ca. 2–3 måneder.

Nå blir utfordringen å finne 2-3 slike retter til som er supersunne og ikke minst supergodt og egner seg veldig godt til frysing <3

page3image24848128

Pakke i posten, frøkaos og englebass på grønnkåljuice

Posted on

I dag kom den beste typen pakke i posten – en full ladning frø og utstyr til å endelig få litt mer system i dyrkesesongen min. Jeg har bestemt meg for at 2026 skal bli året hvor jeg faktisk vet hva som er sådd hvor, når det skal sås, og hvor lenge jeg kan høste.

Orden i frøkaoset

I pakken lå det blant annet tomme frøposer jeg kan merke selv, og jeg har begynt å sortere frø etter når de skal sås. Planen er å kjøpe en boks til, så jeg kan dele inn året i “tidlig inne”, “ute når jorda slipper”, “sommer‑såing” og “sen høstsåing”. På den måten kan jeg bare ta fram riktig fane og komme i gang, i stedet for å sitte og bla gjennom hele frølageret hver gang. 100 frøposer:

Annonsørinnhold
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har også kjøpt merkepenner og plastmerkepinner, så hver eneste rad og potte faktisk får navn – ikke bare “den der grønne tingen” som jeg står og klør meg i hodet over i juni. Det føles overraskende tilfredsstillende å gjøre klar små systemer nå mens det fortsatt er vintermørkt ute.

Ruccola i evigheter

En av tingene jeg gledet meg mest til, var 3‑pakningen med Salad Leaf Rocket, altså vanlig ruccola. Dette er en hurtigvoksende salat med dypt innskårne blader og en deilig nøtteaktig, pepperaktig smak, som kan brukes både rå i salater og lett dampet som en slags spinat. Jeg fikk litt sjokk da jeg så at hver frøpose har 1000 frø, så når plantene i tillegg kan gi nye frø, sier det seg selv at dette kan bli ruccola i lang tid fremover.

Ruccola liker kjølig vær, noe som passer perfekt i norsk vår og høst, og den kan sås i flere omganger gjennom sesongen for jevn tilgang. Jeg ser for meg små tette rader i kjøkkenhagen. I fjor lykkes jeg ikke særlig med ruccola. Det var nok min feil for jeg bare strødde frø utover bakken, det kom mange planter men jeg plantet de for seint (derfor frøboks som jeg kan sette frøene inn i måneder for å så), plantene gikk fort i blomst og ble bitre siden jeg sådde de for sent på våren, nesten inn i sommeren.

To typer gulrøtter

Jeg har også fylt på med gulrotfrø, og i år satser jeg på mange ulike typer. Den ene er Carrot Eskimo F1, en sort som er spesielt kjent for å tåle lave temperaturer og kunne stå lenge ute i bedet uten å miste kvalitet. Røttene blir dypt oransje, sprø og søte, og sorten er avlet for både smak og god motstand mot sykdom. Det gjør den perfekt til sen høsting, når jeg vil hente inn egne gulrøtter til gryter og ovnsbakte rotgrønnsaker utover høsten.

Den andre gulrota er Carrot Flyaway F1, som – som navnet antyder – er utviklet for å være lite attraktiv for gulrotflue. Den gir glatte, sylindriske røtter med rik oransje farge og god, søt smak, og den er kjent for å gi fin avling med mindre skade fra larver som ellers tunnelerer seg inn i røttene. Jeg håper kombinasjonen av en kuldetålig sort og en “flue‑resistent” sort skal gi meg både tidlig og sen gulrotglede med mindre frustrasjon. 

Melondrøm og lagringsvennlig squash

Jeg klarte selvfølgelig ikke å la være å bestille litt mer “eksotisk” også. Minnesota Midget er en liten, tidlig melon som er kjent for å rekke å bli moden selv i områder med kort sommer. Fruktene blir bare rundt 10 cm store, men til gjengjeld er de supersøte og aromatiske helt inn til skallet, og plantene er kompakte og passer i drivhus, tunnel eller store potter. Bare tanken på å kunne gå ut og hente egen melon i Norge gjør meg lykkelig.

I samme “lagrings-nerdete” kategori kommer Squash Waltham Butternut. Dette er den klassiske butternut‑typen med kremgult skall, tykk hals og oransje, nøtteaktig fruktkjøtt, med relativt liten frøhule og mye mat per frukt. Sorten er kjent for god lagringsevne gjennom høst og vinter, så lenge fruktene får modne ferdig og herdes før de legges inn. Planen min er å dyrke nok til å fylle opp med butternutsuppe, ovnsbakte biter i mørketida.

Englebass, trening og grønnkåljuice

Livet er ikke bare frøposer (selv om det tidvis kan virke sånn). Jeg har hatt besøk av englebassen, og vi har vært ganske så sporty sammen: trent, svømt, gått tur og prøvd å være super­sunne med grønnkål‑ og spinatjuice. Smaken var… la oss si “mer næring enn nytelse”, men vi drakk den med godt humør og litt latter.

Hun kjøpte frossent bananbiter med sjokolade rundt, det er noe av det beste jeg har smakt og det nye godisen for meg en gang i blant <3 

Det er akkurat denne kombinasjonen jeg liker: litt planlegging for fremtidige grønnsaker, litt kaos på bordet med frøposer overalt, og så små øyeblikk av hverdag og kvalitetstid innimellom. Nå kjenner jeg at jeg bare venter på at lyset skal ta skikkelig tak, så jeg kan starte de første brettene og teste ut det nye systemet i praksis.

Fikk spørsmål om bananpalmen min som jeg sådde fra frø og som sto ute i hagen i hele sommer. Den ble diger. Den skal kunne gi spiselige bananer men tåler ikke frost, derfor måtte jeg kappe den ned faktisk 5 ganger, nå prøver jeg bare å få den til å overleve sånn at jeg kan plante den ut i hagen i juni. Den hadde nok vært 3-4 meter høy om jeg ikke hadde kappet den ned, well her er den:

Har du begynt å planlegge kjøkkenhagen for i år? Og hvis du bare kunne velge én grønnsak å satse på denne sesongen – hvilken ville det blitt?

Når en agurk koster 40 kroner: Mine grep for sunt kosthold på stramt budsjett

Posted on

I dag kjøpte jeg én økologisk agurk til 39.90 kroner. Jeg betalte med småmynt, og på vei ut av butikken slo det meg hvor merkelig det er blitt: Jeg lever egentlig ganske nøkternt, jeg spiser sunt, jeg sløser ikke – og likevel merkes hver lille vare i handlekurven.

Når sunn mat merkes ekstra godt i budsjettet

Jeg er ikke den som fyller kurven med brus, boller og spontansnacks. Jeg prioriterer grønnsaker, frukt, ordentlig middag og mat jeg vet kroppen har godt av. Det er et bevisst valg, og det står jeg for.
Likevel kjenner jeg at prisene har krøpet inn i hverdagen på en ny måte. Plutselig kan en helt vanlig agurk få meg til å stoppe opp og tenke: “Oi, det her var ikke småtteri.” Det betyr ikke at jeg lider nød – det betyr bare at jeg merker utviklingen, og at jeg må være mer bevisst enn før. På sommeren her kan jeg bare gå rett ut og plukke flere agurker hver eneste dag!

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Små, kloke valg – ikke dramatikk

For at ingen skal misforstå: Jeg sitter ikke her uten mat. Jeg har tak over hodet, jeg har det jeg trenger, og jeg er takknemlig for det.
Men jeg tror mange kjenner seg igjen i at man må prioritere litt hardere nå. Kanskje utsetter man en tannlegetime, kanskje man venter litt med noe annet – ikke fordi alt er krise, men fordi man vil ha kontroll. Det handler ikke om å dramatisere, men om å være ærlig på at ting koster mer, og at vi må tenke oss litt mer om og være ekstra takknemlig for det vi har <3 Og huske på at de fineste tingene i verden er gratis!

Når du allerede gjør mye “riktig”

Det snakkes ofte om å kutte brus, godteri og takeaway for å få økonomien til å gå opp. Det er sikkert gode råd for mange, men noen av oss er allerede der:

  • Vi lager stort sett mat hjemme.

  • Vi handler bevisst og prøver å bruke opp det vi har.

  • Vi velger mat som gir næring, ikke bare raske kalorier.

Da er det ikke så mye “å ta av” på livsstilssiden. I stedet handler det mer om å finne smartere løsninger innenfor den sunne rammen vi allerede har.

Tørkede bønner som smart hverdagshjelp

En av de løsningene jeg har begynt å se mer på, er tørkede bønner. Ikke som et dramatisk “nå må vi leve på bønner”, men som et fornuftig tilskudd til hverdagsmaten.

Tørkede bønner:

  • Holder seg lenge i skapet og er fine å ha som basislager.

  • Er fulle av protein, fiber og viktige næringsstoffer, så de metter godt.

  • Koster relativt lite per porsjon når du først har bløtlagt og kokt dem.

Planen min er enkel: å lære meg noen gode, enkle oppskrifter der bønner bare blir en naturlig del av maten – supper, gryter og salater som både smaker godt og hjelper budsjettet litt på sikt. Jeg har hørt at på utenlandsbutikker finner man tørka bønner til en brøkdel av prisen i forhold til vanlige butikker så jeg skal avgårde å sjekke 🙂

Å dyrke litt selv – både glede og trygghet

I tillegg merker jeg hvor mye det gir å dyrke noe av maten selv. Jeg snakker ikke om å være total selvforsynt, men om de små tingene som faktisk monner over tid.

For eksempel:

  • Urter i potter: persille, gressløk og basilikum som jeg ellers måtte kjøpt dyrt i butikken.​

  • Salat, rucola og grønnkål som kan klippes flere ganger gjennom sesongen.

  • Litt poteter, tomater eller squash når sesongen kommer – hver høsting føles som en liten bonus i budsjettet.

Det er en god følelse å hente inn noe fra egen jord, om det så bare er en håndfull urter til middagen. Det gir både mestring, bedre smak og en liten følelse av matsikkerhet.

En vanlig hverdag – bare litt mer bevisst

Jeg vil ikke male et bilde av at livet er beksvart, for det er det ikke. Men det er ærlig å si at ting er blitt strammere, og at jeg derfor tenker mer over hva jeg kjøper, hva jeg lager og hva jeg kan dyrke selv.
For meg handler dette ikke om å skape dramatikk, men om å vise en helt vanlig hverdag der prisene har gått opp, og jeg svarer med små, konkrete grep: litt mer planlegging, litt mer egen dyrking, litt flere bønner i gryta.

Og kanskje er det nettopp der mange av oss møtes nå – ikke i historiene om “alt eller ingenting”, men i de små justeringene som gjør at vi kan fortsette å spise sunt, ta vare på oss selv og samtidig ha en økonomi som henger noenlunde sammen.

Hvordan merker du matprisene i hverdagen

– og har du noen egne triks for å holde matbudsjettet nede uten å gi opp sunn mat?

Derfor bør du vaske pottene før du sår – og når du bør starte jordbær, chili og paprika inne uten vekstlys

Posted on

Lurer du på når du kan så jordbærfrø, chili, jalapeños og paprika inne – og om du virkelig må vaske alle de gamle pottene først? Dette innlegget tar deg gjennom begge deler, steg for steg.

Skitne potter kan ødelegge hele sesongen

Etter en lang vinter henter jeg frem potter og såbrett fra i fjor: fulle av tørket jord, saltskjolder og kanskje litt grønt belegg i kantene.
Alt dette kan skjule soppsporer, bakterier, skadedyr-egg og ugressfrø som bare venter på en ny sesong å kaste seg over.

Mange plantesykdommer overlever i jordrester og på innsiden av potter, og små spirer med tynne røtter og stengler er ekstra sårbare.
Du risikerer at en hel såbrett kollapser av damping, råte eller mystisk visning – ikke fordi frøene var dårlige, men fordi de startet livet i et “sykt” miljø.

Annonsørinnhold
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Slik vasker jeg potter før sesongen

Jeg starter alltid med å tømme ut gammel jord, banke pottene mot hverandre og skrape bort det som sitter fast.
Deretter får potter og brett et skikkelig bad i varmt såpevann – ikke bare en rask skyll under springen.

En enkel metode:

  • Fjern all løs jord og rusk.

  • Legg potter og brett i en balje med varmt vann og litt mild såpe.

  • Bruk en børste eller svamp til å skrubbe innsiden der jordrester og belegg sitter.

  • Skyll godt i rent vann og la alt tørke før du fyller på ny jord.

Prinsippet er det samme som brukes i profesjonell grønnsaks- og potetproduksjon: godt renhold av utstyr og beholdere er en av de viktigste forebyggende “medisinene” mot sykdommer.
Rene potter gir plantene dine en frisk start – og det koster bare litt tid og varmt vann.

Tidligere har jeg vasket alle pottene og det er jammen litt av en jobb! Dessuten er det litt stress siden jeg ofte er klar til å plante når jeg begynner. I år tenker jeg å vaske etterhvert som jeg trenger pottene, da blir det mer en kosejobb istedet for et berg med 1000 potter

Bilde tatt da jeg hadde kun noen få potter og vask av alle var helt greit:

Jordbærfrø: derfor sår jeg rundt 20. februar

Frøsådde jordbær trenger en lang sesong for å utvikle seg til gode, robuste planter, så det lønner seg å starte tidlig på året.
Mange anbefaler å så jordbærfrø inne fra midten av februar og utover, nettopp for å gi plantene nok tid før utplanting og eventuelle bær.

Når pottene er vasket og klare, fyller jeg dem med luftig såjord og vanner godt gjennom.
Jordbærfrø er små og liker ofte lys for å spire, så jeg strør frøene forsiktig oppå og dekker bare med et helt tynt lag jord eller vermikulitt.

Så får pottene stå lyst og jevnt fuktige til de første bittesmå, tannhjul-formede bladene dukker opp.
Med såing rundt 20. februar får plantene en god, lang oppvekst inne før de senere kan herdes og flyttes ut.

Nedtellingen har startet, i morgen igjen så er det planting på fredag, gleeeder meg <3

Når er det best å så chili, jalapeños og paprika uten vekstlys?

Chili, jalapeños og paprika er varmekjære planter som trenger lang sesong, men de krever også mye lys når de først har spirt.
Dyrker du uten vekstlys og må stole på dagslyset i vinduet, er det lurt å tenke litt annerledes på tidspunktet enn om du hadde kraftige lamper.

Mange dyrketips anbefaler å så chili og paprika veldig tidlig, men det gjelder særlig dem som har sterke vekstlys tilgjengelig.​
Uten vekstlys er risikoen stor for lange, slengete planter hvis du sår for tidlig mens dagene fortsatt er korte.​

En god tommelfingerregel:

  • Med vekstlys: såing allerede fra januar.​

  • Uten vekstlys (kun vinduskarm): vent til dagene har blitt lysere, gjerne fra begynnelsen av mars.

På den måten får plantene dine mer naturlig lys i de viktige ukene etter spiring, og blir kraftigere og kompaktere.

Slik bruker jeg varmematte til chili og paprika

Selv om du ikke har vekstlys, er varmematte gull verdt når du skal så chili, jalapeños og paprika.
Frøene spirer best i varm jord, ofte rundt 22–25 grader, og varmematten hjelper deg å holde denne temperaturen jevn.​

En enkel fremgangsmåte:

  • Så frøene i små potter eller pluggbrett med fuktig såjord.

  • Sett pottene på varmematta til frøene spirer.

  • Så snart du ser spirer over jorda, flytter du pottene til det lyseste vinduet du har.

  • Nå er lys viktigere enn varme, så matta kan skrus ned eller tas bort for å unngå at plantene jages opp i høyden.

Ved å kombinere varmematte under spiring med det beste dagslyset du har etterpå, får du en fin balanse mellom god spiring og kompakt vekst – selv uten kunstig lys.

Kort oppsummert: ren start og riktig timing

  • Vask potter og brett før du sår, for å redusere sykdommer, skadedyr og ugressfrø som følger med fra i fjor.

  • Så jordbærfrø rundt 20. februar gir plantene god tid til å utvikle seg før utplanting.

  • Uten vekstlys er det lurt å starte chili, jalapeños og paprika litt senere, gjerne fra begynnelsen av mars, men med varmematte under spiring.

Det gir deg en ren, trygg start på sesongen – og en vinduskarm full av friske, sterke småplanter som er klare til å ta av når våren virkelig kommer.

16. februar Planteupdate Løk og purre

Posted on

 

Wolska-løk og Winner-purre – min 2026-start i melkekartonger

Wolska er sådd i dag. Siden jeg vil gi de mer plass til røttene klippet jeg av to kartonger (drivhuset med alle pottene er bunnfrosset så jeg får ikke opp dørene) men jeg har noen potter inne til de neste tingene jeg skal så, bare de er ikke så dype. Jeg håper å plante ut løk i april uten å potte om. Det blir spennende for jeg har ca 40 frø i hver kartong!

Annonsørinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå
Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I år har jeg gått “all in” på løk og purre, og valgt to sorter som skal gi både smak og skikkelig lagringskapasitet: Wolska-løk (pelletterte frø) og purre Winner.

Wolska – sen lagringsløk med trøkk

Wolska er en sen, høytytende kepaløk som danner store, nesten helt runde løk med strågule skall og hvitt, saftig kjøtt. Den er kjent for:

  • Sen modning (omtrent 130–150 dager veksttid).

  • At den lagrer ekstremt godt – ofte helt til juni året etter, uten å miste kvalitet.

  • God, tydelig løksmak og jevnt store løk som egner seg både ferskt og til langtidslagring.

Jeg har pelletterte frø, som betyr at hvert frø er “kapslet inn” og mye større å håndtere. Det gjør det lett å så ett frø per “punkt” i melkekartongen, i stedet for å måtte tynne masse senere.

Slik gjør jeg det:

  • Melkekartonger er kuttet ned til små, dype “potter” og fylt med luftig såjord, litt sand og perlites. Jeg lagde såjord med å steke plantejord i ca 100 grader i ovnen i en halv time.

  • Planen er å la plantene stå tett og dypt inne til de har gode røtter, og så plante dem ut med ca. 6–8 cm mellom plantene og 40 cm mellom radene for maksimal løkstørrelse.

Målet er store, solide løk som kan henge på lager gjennom vinteren uten å kollapse halvveis ut i sesongen.

Winner – purre for høst og vinter

Nå har den spirt, hurra! Det er så tørt inne på vinteren så jordoverflata tørka ut veldig fort, jeg kombinerte dusjing og tynn plast oppå slik at spiringen ikke skulle stoppe, men nå er plasten tatt av:

Det er sikkert et sted mellom 60-100 purreløk i pottene, jeg elsker purre!

Winner er en purresort som danner tykke, hvite stengler på rundt 20–25 cm med mørk blågrønn topp, og er laget for høsting fra høst og langt utover vinteren. Den beskrives som:​

  • Ekstremt hardfør, ofte oppgitt til å tåle omtrent −15 grader.​

  • Ideell for høsting fra oktober til februar, altså perfekt vintermat i norsk klima.​

Purren spirer allerede her inne hos meg nå, litt dumt jeg ikke sådde dem i dype potter men vi får se hvordan det går

  • Når plantene blir tynne, kan jeg klippe litt av topp, nesten som en hårklipp. Det er lurt for de kan fort bli lange og legge seg. Vi vil ha kraftige spirer.

  • Ute skal de i dype renner eller hull, med 10–15 cm mellom plantene og 30–40 cm mellom radene, slik at jeg kan hyppe jord oppover stengelen og få lang, hvit del.

Hvorfor melkekartonger?

Jeg valgte melkekartonger fordi de:

  • Gir mer jorddybde enn små standardpotter

  • Er gratis og enkle å klippe til, og kan stå tett i brett.

  • Lar røttene utvikle seg skikkelig før jeg forstyrrer dem med utplanting.

Wolska-løken skal jeg kanskje flette og henge opp, og Winner-purren skal stå ute som spiselige “vinterpinner” lenge etter at alt annet har gitt seg.

Det er fint med hagedagbok på nett for da kan jeg sjekke hva som fungerer veldig godt hvert år.

Noe av det viktigste når man planter er å finne sorter som passer det klimaet man er i, da får man et mye bedre utgangspunkt for sunne planter og god høsting, så i år har jeg tenkt endel på det når jeg på seine kvelder satt sammenrullet i sofakroken med noe varmt i koppen og drømte om vår og bestilte frø. Frøkatalogene er det mest spennende, det er kvalitetstid det!

CU <3

Forskjellen på levende jord og “dirt” Hvordan lykkes med vekster i hagen!

Posted on

Etter noen år ser vi ofte sykdom på planter og dårlig vekst, jord er ikke jord og her forklarer jeg hvorfor:

Under føttene våre finnes det en liten, hemmelig verden som bestemmer hvor godt plantene våre har det. Noen ganger ser vi bare “jord”, men for plantene er forskjellen mellom levende jord og død “dirt” like stor som forskjellen mellom et hjem og en tom betongkloss.

Flerårig kamille som jeg dyrker med et teppe av woodchips:

Jord vs. “dirt” – hva plantene egentlig bor i

Levende jord – soil – er en hel organisme i seg selv. Den består av mineraler, vann, luft, organisk materiale og et mylder av bakterier, sopper, meitemark og småkryp som hele tiden bryter ned, bygger opp og flytter rundt på næring. Disse hjelperne lager små jordaggregater, åpner porer for luft og vann, modererer pH og gjør vitaminer og mineraler om til former plantene kan drikke via røttene.

“Dirt” er det som er igjen når livet er borte: bare sand, silt og leire, ofte kompakt, uten struktur og nesten uten organisk materiale og mikroliv, det kan for det blotte øye se ut som god jord men det er det ikke. I slik masse renner vann fort av eller står som i en tett bøtte, røttene får lite oksygen, og næringen vaskes ut eller er bundet i former plantene ikke klarer å bruke. Det kan se ut som “god jord” fra avstand, men plantene forteller sannheten med bleke blader, svak vekst og mer sykdom etter noen år.

Den underjordiske handelen – røtter og sopp i samarbeid

Når jorda er levende, står ikke røttene alene. De er koblet til et enormt nettverk av sopphyfer – mykorrhiza – som brer seg som tynne, hvite tråder gjennom jorda, langt utenfor der røttene selv rekker. Soppen går inn i ytterste del av rota og danner et partnerforhold: den henter opp fosfor, nitrogen, kalium, sink, kobber og andre mineraler fra små porer og sprekker i jorda og leverer dem til planten. Til gjengjeld får soppen søt plantesaft – sukker fra fotosyntesen – som drivstoff til å bygge videre på det underjordiske nettet.

For planten betyr dette at rotsystemet i praksis blir mange ganger større enn det du ser når du løfter den opp: den får langt bedre tilgang på vann og næring, jevnere tilførsel og et helt lag med gode mikroorganismer som beskytter mot sykdom og stress. Planter i rik mykorrhizajord gir ofte større avlinger, tåler tørke bedre og trenger mindre kunstgjødsel enn planter som står i forstyrret, livløs jord.

Hvorfor plantene begynner å slite etter noen år

Når vi har et bed eller en potte som går noen sesonger, skjer ofte det samme: plantene starter friskt, men etter noen år blir veksten svakere, bladene mindre og sykdommene flere.

Typiske grunner er:

  • Næringen tappes ut, og mye skylles bort med regn og vanning – jorda blir gradvis utarmet.

  • Organisk materiale brytes ned uten at vi fyller på; da kollapser strukturen, jorda blir hard, og den holder dårligere på vann og luft.

  • Gjentatt graving, vending og hakking river i stykker mykorrhizanettverket og boligene til bakterier og meitemark, så mikrolivet må starte på nytt hver gang.

Da står plantene til slutt i noe som ser ut som jord, men som oppfører seg mer som “dirt”: kompakt, næringsfattig og fattig på liv. De får mindre hjelp til å hente mineraler, og de må jobbe hardere for hver dråpe vann og hvert næringsion de tar opp.

Grav minst mulig – la arkitekturen stå

For jordlivet kjennes dyp graving ofte ut som en orkan. Når vi vender jorda, knuser vi aggregater, river over sopptråder og løfter lys‑ og luftsky mikrober opp til overflaten. Ja, det kan se luftig ut der og da, men på sikt gir hyppig jordbearbeiding mer kompakt jord, mindre organisk materiale og svakere mikroliv – akkurat det vi ikke vil ha.

Derfor er et av de viktigste jordhelse‑prinsippene: grav så lite som mulig. Lag hull til nye planter, løsne forsiktig med greip hvis du må, men la lagene, tunnelene, soppnettet og “leilighetene” til jordorganismene få stå i fred så mye som mulig.

Jorda vil være kledd – mulch som dyne og buffé

Jorda hater å være naken. Bar jord blir stekt av sola, slått i stykker av regn, blåst bort av vind og tørker ut mye raskere. Et lag med organisk mulch – løv, gressklipp, flis, halm, hakka stilker/woodchips og/eller planter – fungerer som en dyne og et matfat på samme tid:

  • beskytter overflaten mot erosjon, UV‑lys og ekstreme temperaturer

  • holder bedre på fukt og gjør at røttene lever i et jevnere klima

  • gir mat til bakterier, sopper, meitemark og insekter som bryter det ned til ny humus og frigjør langsom næring

Over tid forvandler et jevnt lag mulch, sammen med tilførsel av kompost og annet organisk materiale, kompakt “dirt” til smuldrete, mørk, levende jord.

En liten flaske hjelp til jord og planter

Når jordlivet har det godt, trenger plantene mindre “hurtigmat”, men de elsker likevel små boosts som også mater mikrolivet. Her kommer en av mine hagehemmeligheter inn: fermentert valurt. Denne fermenterte plantejuicen stammer fra Korean Natural Farming, der man fermenterer lokale planter med brunt sukker for å trekke ut mineraler, enzymer og plantehormoner i en form som både planter og mikroorganismer kan utnytte.

Laget på valurt – en plante med dype røtter og høyt innhold av kalium, nitrogen og fosfor – blir denne juicen en flytende “vitaminshot” til tomater, blomstrende frukt og grønnsaker, samtidig som den gir ekstra mat til mikrolivet i jorda. Jeg har den på flaske i kjøleskapet hele sommeren og bruker bare 1–2 skjeer i en vannkanne om gangen – lite, men kraftig.

Når vi lar jordlivet og soppnettverkene være i fred, dekker jorda med et mykt teppe av mulch og gir små doser skånsom, levende næring, får plantene våre et hjem de kan trives i år etter år – i ekte levende jord, ikke bare “dirt”. Og i neste innlegg kan du lese om min vidunderkur til tomater, blomstrende frukt og grønnsaker: fermentert valurt, som både gir næring til plantene og til alt det usynlige livet som gjør jorda virkelig levende Jeg begynte å lage denne blandingen for noen år siden og den er en superfood til grønnsaker og frukttrær i blomst: Trykk HER for å lese om den.

Hemmeligheten til sunne planter! Koreansk superpower til planter

Posted on

Valurt + rørsukker: hjemmelaget supergjødsel til hagen

Valurt er en av de mest potente “gjødselplantene” vi kan dyrke i hagen. De dype røttene henter opp næring fra jordlag andre planter aldri når, og vi kan utnytte dette ved å lage en fermentert plantejuice (FPJ) med valurt og rørsukker. Denne juicen blir et konsentrert, flytende gjødselmiddel som både plantene og mikrolivet i jorda elsker.

Denne fermenterte valurtjuicen er faktisk en av mine hemmeligheter i hagen – en liten flaske i kjøleskapet som gir næring til hele sesongen

Annonsørinnhold
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvorfor bruke valurt?

  • Valurt har kraftige pælerøtter som drar opp masse kalium, nitrogen, fosfor og sporstoffer fra dypet, og lagrer det i bladene.

  • Når vi fermenterer bladene, trekkes mineraler, vitaminer, enzymer og plantehormoner ut i væsken og blir lett tilgjengelig næring for plantene.​

  • Den høye andelen kalium gjør valurtjuice spesielt fin til tomater, chili/paprika, agurk, squash, poteter, bærbusker og alt som skal blomstre og sette frukt.

I stedet for å kjøpe flaske på hagesenteret, lager du din egen økologiske “power‑drikk” til hagen av planter du allerede har.

Oppskrift på fermentert valurt med rørsukker

Dette er en klassisk FPJ‑oppskrift inspirert av Korean Natural Farming, tilpasset valurt.

Du trenger

  • Friske valurtblad (gjerne unge, saftige skudd)

  • Rørsukker eller brunt sukker

  • En bøtte eller glasskrukke (ikke metall)

  • Lokk eller klede som kan slippe ut litt gass

Forhold: ca. 1:1 i vekt – like mye bladmasse som sukker.

Slik gjør du steg for steg

  1. Høst valurt
    Høst på en tørr dag, gjerne om morgenen når plantene er sprø fulle av saft.
    Klipp bare friske, grønne blader og unge topper – unngå brune og skadde blader.

  2. Hakk og vei
    Grovhakk bladene for å øke overflaten.
    Vei bladene, og vei opp like mye rørsukker (f.eks. 1 kg blader + 1 kg sukker).

  3. Massér sukker inn i bladene
    Bland blader og sukker grundig i en balje eller bøtte.
    Kna/massér til bladene begynner å slippe væske og synker sammen – sukkeret trekker safta ut av plantene.

  4. Pakk i beholder
    Legg blandingen tett ned i krukke eller bøtte, og press ut luft.
    Fyll bare 2/3–3/4 fullt, så det er plass til skum og mer væske når det begynner å fermentere.

  5. Dekk til og la fermentere
    Dekk til med klede og strikk, eller et lokk som ikke er helt tett (CO₂ må få slippe ut).
    Sett beholderen mørkt og relativt svalt, ikke i stekende sol.
    La stå i ca. 5–10 dager. Du vil se at det danner seg mye mørk væske i bunnen, og boblingen roer seg etter hvert.​

  6. Sil av juicen
    Sil massen gjennom sil eller klede, og press ut så mye væske du klarer.
    Denne væsken er selve konsentratet – din fermenterte plantejuice.​
    Plantemassen som er igjen, kan du hive i komposten som ekstra næring.

  7. På flaske og i kjøleskap
    Hell FPJ‑en på rene flasker (mørkt glass er topp, men ikke et must).
    Jeg lagrer den i kjøleskapet, og der holder den seg fint gjennom hele sommeren – ofte 6–12 måneder, så lenge sukkerforholdet er rundt 1:1 og flasken er ren.

Nå har du en liten flaske superkonsentrat som kan brukes hele sesongen.

Hvor mye i en vannkanne?

FPJ er sterkt – her er det liten dose, stor effekt. Typiske anbefalinger for valurt‑FPJ og annen plantejuice ligger rundt 1:500–1:1000, avhengig av kultur og hvor ofte du bruker den.

Med en vanlig 10‑liters vannkanne kan du bruke:

  • Mild, trygg til ofte bruk (1:1000):
    Ca. 10 ml FPJ til 10 liter vann (rundt 2 teskjeer).

  • Litt sterkere boost (1:500):
    Ca. 20 ml FPJ til 10 liter vann (1 god spiseskje).

I praksis gjør jeg det enkelt og skriver gjerne slik i et innlegg:

“Jeg har laget et valurt‑konsentrat som står på flaske i kjøleskapet hele sommeren. Når jeg skal gjødsle, tar jeg ca. 1–2 spiseskjeer i en 10‑liters vannkanne – det tilsvarer omtrent 1:500–1:1000.”

Du kan vanne med den svakere blandingen (nær 1:1000) hver uke i vekstsesongen, og heller gå opp mot 1:500 som en ekstra “shot” til tunge brukere som tomater og chili.

Hvordan den hjelper jord og planter

  • Næring: Valurtjuice gir lett tilgjengelig nitrogen, kalium og fosfor, som støtter bladvekst, blomstring og fruktsetting.​

  • Mikroliv: Fermentert plantejuice gir også mat til mikroorganismer i jorda, som igjen gjør mer næring tilgjengelig for plantene og bedrer jordstrukturen.

  • Stressmestring: FPJ brukes i Korean Natural Farming også for å hjelpe planter å takle stress (kulde, varme, omplanting), fordi den inneholder plantehormoner og enzymer fra friskt plantemateriale.

Resultatet er friskere, mer vitale planter, dypere grønnfarge i bladene og bedre blomstring og frukting – spesielt når du kombinerer dette med god jord og organisk materiale.

Hvor ofte du kan kutte valurt

Valurt tåler hard behandling når den er etablert, og jo mer du klipper, jo mer bladmasse får du gjennom sesongen.

  • Første år: La nyplantet valurt bygge røtter. Klipp gjerne én gang sent på sommeren, men ikke mer enn det første sesong.

  • Etablerte planter: Når tuene er godt i gang (fra år 2), kan du klippe dem helt ned hver 4.–6. uke gjennom sesongen, ofte 3–4 ganger fra ca. juni til tidlig høst.

  • Seint i sesongen: Unngå å klippe hardt etter september, så planten rekker å lade opp til vinteren.

Hver gang du klipper, har du råstoff til en ny runde FPJ, flytende gjødsel eller blad‑mulch.

Andre måter å bruke valurt i hagen

Valurt er ikke bare til flasker i kjøleskapet – den er et lite næringskraftverk du kan bruke på mange måter.

  • Flytende gjødsel uten sukker:
    Fyll en bøtte med hakket valurt, dekk med vann, legg noe tungt oppå så bladene holdes under vann, og la stå 2–4 uker. Sil av og fortynn kraftig (typ 1:10–1:20) før vanning.

  • Blad‑mulch:
    Legg friske eller visne blader direkte på jorda rundt næringskrevende planter som tomater, squash og kål. De brytes raskt ned og metter jorda.

  • Kompost‑aktivator:
    Sleng inn rikelig med valurt i komposthaugen for å booste både nitrogen og mineraler og øke farten på nedbryting.

  • Tørket valurt:
    Tørk blader, smuldre dem og bruk som et slags “tørt gjødsel” i jord eller som topplag i potter.

Med noen få valurttuer i hagen har du i praksis din egen, flerårige gjødselfabrikk – og en liten flaske i kjøleskapet som gir deg næring til en hel sesong, bare ved å helle 1–2 skjeer i en vannkanne.

Endelig, hurra! Nå starter jeg og sår årets grønnsaker

Posted on

Nå er sesongen i gang endelig, og jeg kjenner nesten fysisk hvordan hele kroppen våkner bare av å se sollyset bli litt sterkere dag for dag. Jeg har satt meg ned med pakken full av frøposer, og det føles som å bla i en meny over hele årets måltider – alt fra frosttålende vintergrønnsaker til sommerens meloner og mørklilla paprika.

Først ut: purre 

Første prioritet i år var purre, og jeg gikk all‑in og sådde en hel frøpose av sorten ‘Winner’. Dette er en vinterpurre med mørk blågrønt bladverk og tykke hvite stilker på 20–25 cm, og den er ekstremt hardfør – ned mot rundt minus 15 grader – noe som gjør den perfekt som stående vintermat ute i hagen. Lurer litt på om det var 100 eller 200 frø i posen, håper litt på hundre for det skal jammen meg bli litt av en priklejobb. Jeg sådde bare alt i 6 små potter

Annonsørinnhold
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå
Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Purre sådd: 5 februar 2026:

 

Jeg skal så i slutten av måneden løksorten ‘Wolska’, en sen, høytytende lagringsløk med store, gule, halvkuleformede løk og hvitt, saftig kjøtt. Den er laget for langtidslagring, så planen er å fylle nettene utover høsten og ha egen løk å hente lenge etter at bedene er ryddet.​ Litt spent på denne sorten for har ikke hatt kjempesuksess med løk sålangt. 

Gulrøtter som tåler både skadedyr og kulde

Gulrotsjappa i år blir todelt, med to sorter som virkelig utfyller hverandre: ‘Flyaway F1’ og ‘Eskimo F1’. ‘Flyaway F1’ er avlet for å være lite attraktiv for gulrotflua, så den gir jevne, oransje, sylindriske røtter med god sødme uten at alt blir ødelagt av larveganger. Jeg tenker ikke å dekke over gulrøttene, men la de stå å slikke sol og nyte hver liten sommerdag akkurat som meg <3

‘Eskimo F1’ er den jeg satser på for senhøst og vinter; den regnes som en av de mest kuldetålende gulrøttene og kan bli stående i jorda gjennom vinteren i godt drenert jord, så jeg kan gå ut og grave opp ferske røtter mens resten av hagen sover.

Å bli litt selvberget er et stort mål i år, det er ikke det at jeg går å tenker på at det skal skje noe men lykken jeg føler over å gå ut i hagen og plukke maten min selv som jeg vet er ren og uten sprøytemidler, det er en himmelsk følelse. Jeg blir så glad inni meg og stolt og veldig takknemlig, de 3 tingene kan man ikke kjøpe for penger <3

 

Bønner, rødbeter og ruccola til kjøkkenet

Av belgfrukter har jeg valgt dvergbondebønnene ‘Borlotto lingua di fuoco nano’ og ‘Borlotto rosso’. Begge gir dekorative, rødstripete belger med bønner som kan spises ferske som grønne belger eller tørkes til vinterbruk, perfekte til gryter, supper og alt som skal være litt rustikt og mettende.

Rødbetene jeg har bestilt er av typen med ekstra dyp farge og mye antioksidanter, Det sies at de blir gode ovnsbakt så i år prøver jeg dem. Jeg har egentlig aldri hatt sansen for rødbeter men det er jo så sunt så pytt jeg prøver.

Ruccola (salad leaf rocket) blir min faste “grab‑and‑go”‑grønnsak: en hurtigvoksende bladvekst jeg kan så tett, klippe jevnlig og få nye blader gjennom sesongen, med den deilige, pepperaktige smaken som løfter både salater og pizza.​Vi spiser store mengder fra butikken så i år vil jeg prøve å være litt mer selvforsynt på dem.

Gresskar og squash: fra sommergrill til vintersuppe

På gresskarsiden er ‘Waltham Butternut’ helt selvskreven. Den gir pæreformede frukter med tykt, oransje, søtt og nøtteaktig fruktkjøtt som egner seg perfekt til suppe, ovnsbaking og alt som smaker høst, og den lagrer godt gjennom vinteren.

For sommeren har jeg hvit patty pan‑squash, en type sommersquash med små, flyvende tallerken‑formede frukter som er aller best når de plukkes små og helt møre. De er ideelle til grilling, steking eller fylling, og i tillegg ser de helt villt kule ut i kjøkkenhagen som store kritthvite tegneserieblomster! Jeg dyrket både den gule og hvite varianten men den hvite var helt klart best i smaken.

Meloner og vannmelon i nordisk klima

Jeg kunne selvfølgelig ikke dy meg for å ta med melon ‘Minnesota Midget’ Jeg bare må prøve noe nytt hvert år. Dette er en liten cantaloupe, omtrent 10–12 cm i diameter, med nettmønstret skall og intenst søt, oransje innside, avlet for kort vekstsesong og kjøligere klima – perfekt for en litt uforutsigbar norsk sommer.

I tillegg går jeg for vannmelon ‘Rosario F1’, en tidlig sort som er utviklet for kjøligere, nordlige forhold og som fortsatt setter frukt godt selv i litt kjølige somre. Den gir 3–4 kilos frukter med mørkegrønt skall og veldig søt, rød fruktkjøtt, og plantene har god motstand mot meldugg og andre problemer som gjerne dukker opp i fuktig vær.

Agurk, jordbær og mer snacks

Agurk ‘Marketmore’ blir frilandssjefen: en robust salatagurk med mørkegrønne, sprø frukter og god sykdomsresistens, så målet er jevn tilgang på agurk til salater og på brødskiva gjennom sommeren.​

For det søte lille ekstra har jeg alpejordbær ‘Regina’, en remonterende, beardless sort som bærer jevnt gjennom sesongen. Den gir kompakte planter med mellomstore bær, opptil 3 cm i diameter, med intens markjordbæraroma og søt smak, og i tillegg er den vinterherdig og tåler både tørke og mange vanlige sykdommer godt. Jeg sådde den hvite varianten og den er så himla god, derfor må jeg jo bare prøve den røde også. Disse jordbærene lager ikke utvekster så de sprer seg ikke uhemmet og det passer meg godt. Frøene skal ha en kuldeperiode på 3-4 uker i kjøleskap før de plantes, så mine står parkert mellom gaudaost og syltetøy. Jeg gir dem litt over 2 uker i kjøleskapet siden jeg ivrer med å komme i gang 🙂

 

 

Tomater og paprika: farge, saus og salat

Tomatfronten i år blir skikkelig variert. ‘Malinowy Retro’ er en bringebærrød, saftig tomat med tidlig og rikelig avling, perfekt som salattomat og til fersk bruk, og fruktene har den klassiske “raspberry tomato”‑sjarmen.​

‘Saint‑Pierre’ er en fransk arvesort som gir store, røde, litt flatrunde bifftomater med mild, aromatisk smak og god saftighet, kjent for robuste planter og rikelig avling, og egner seg både til fersk bruk og enkel varmebehandling.​

‘San Marzano 3’ er selve arbeidshesten til saus: en klassisk plommetomat med kjøttfulle frukter, få frø og konsentrert smak, ideell til passata, pizza‑saus og tomatbaser til fryseren.​

På paprikasiden går jeg for ‘Loran’, en søt paprika som modner til en dyp mørklilla, nesten svart farge, med sprøtt og saftig fruktkjøtt. Den kan dyrkes både i drivhus og på friland på varme steder, og kombinasjonen av mørk farge og mild smak kommer til å bli helt rå både visuelt og kulinarisk.​

Jeg har mange flere sorter også så jeg må velge litt hvilken det blir i år, San Marzano 3 planter jeg ca 100 planter i år også. Det er en fantastisk sort å lagre enten i fryser eller hermetisere de på glass som sauser ol. Vi har spist så mye hjemmelagd tomatsuppe og sauser og enda har vi litt igjen i fryseren.

Alt jeg gleder meg til nå

Neste steg nå er å så paprikaen i løpet av siste uka i februar og såklart jordbærene, få tomatene i gang i midt til slutten av mars så plantene ikke blir for store og sakte men sikkert fylle opp både såbrett, hyller og vinduskarmer. Jeg ser for meg sene sommerkvelder med egne meloner og vannmelon, høstdager med butternut i ovnen og vinterkvelder hvor jeg går ut og henter purre og gulrøtter direkte fra hagen. Jeg skal såklart dyrke mye mer, blå kongo poteter, sukkererter og masse annet og jeg er så glad, så hoppende glad!

 

Jeg har faktisk bestilt flere frøposer i tillegg til disse, men de får sitt eget blogginnlegg når neste pakke lander i postkassa – for nå nyter jeg bare følelsen av å være i gang igjen, med en kjøkkenhagesesong som ligger foran meg som et helt nytt kapittel.

Ps: rekk opp hånda om du har savnet meg. Nå håper jeg mesteparten sitter med labben rett til værs CU <3