Det er en sånn type dag her i Little Eden (jeg kaller hagen vår det siden jeg har adoptert Back to Edens måte å dyrke med woodchips).
Akkurat nå sitter jeg inne og ser ut på en hage som formelig damper. Det regner, men luften er helt fløyelsmyk og varm. Sola titter fram med jevne mellomrom, blinker lurt til meg og hvisker «kom ut da» – men det er en felle! Det er akkurat som om regnet jakter på meg i dag; i det sekundet jeg setter foten over dørterskelen, åpner himmelen seg og det høljer ned. Men vet du hva? Det gjør ingenting. Hagen elsker det, og det gjør egentlig jeg også. Mine 150 tomater trenger vann og jeg liker ikke vanne 🙂 Heldige meg <3
Dagen min startet uansett lenge før regnet fant ut at det skulle begynne å jage meg. Allerede klokken sju i morges satt jeg ute. Det er noe helt magisk med det tidlige morgenlyset, og det er faktisk ikke bare vakkert – det er ren medisin for kroppen. Når vi kommer oss ut akkurat i det sola stiger, blir vi badet i det naturlige, røde og nær-infrarøde lyset. Dette morgenlyset er helt fantastisk for helsen vår; det penetrerer dypt inn i cellene, stimulerer mitokondriene (cellenes små kraftverk) til å produsere energi, og hjelper til med å stille inn den biologiske klokken vår for kvelden. Å få med seg dette røde lyset klokken sju gir en dyp følelse av ro og energi som varer hele dagen. Det er som å gi cellene en varm klem før hverdagen starter.
De flerårige valmuene gjør også sitt beste for å dominere; de sprer seg villig med rotskudd, og selv om de krever litt disiplin, er de så fantastisk vakre når de bretter ut kronbladene sine.
Og det trengtes litt ekstra energi i dag, for jeg måtte bort og ha en alvorsprat med ferskentreet mitt. Helt ærlig, det har sett fullstendig dødt ut i hele vår. Bare en tørr, grå pinne som har stått der og stura.
Jeg hadde nesten gitt opp håpet, men i dag bøyde jeg meg helt ned for en siste sjekk – og gjet hva? Helt nede på stammen, nesten gjemt, oppdaget jeg ett eneste, bittelite, lysegrønt blad. Det er et mirakel! Det minner meg om hvorfor jeg elsker hagearbeid; livet finner alltid en vei, selv når alt ser som mest håpløst ut.
Inne i drivhuset har det vært full produksjon mellom regnbygene i dag. Jeg har fått sådd en herlig miks av gulbeter og rødbeter. Det ble i underkant av 50 plugger til slutt, og jeg har lagt tre frø i hver eneste plugg. Tanken på de fargerike, søte betene som skal vokse til utover sommeren gjør meg helt varm om hjertet.
Det dufter fantastisk timotei i hele drivhuset, det er som en drøm å være der, topper plantekassene med timoteihøy hvert år, det holder lengre på vannet og gir en duft som jeg gleder meg til hvert år
Men dagens virkelige høydepunkt? Det var en enslig, perfekt liten asparges som sto og struttet i grønnsaksbedet. Den rakk aldri å se innsiden av et kjøkken, for den er i magen min akkurat nå.
Jeg knakk den av og spiste den rå, rett der og da. Åh, det smakte rett og slett himmelrike! Sprø, søt og full av smaken av ekte sommermagi.
Ellers begynner det virkelig å fylles opp rundt om på tomta her. Tomatene har for alvor tatt over, og jeg tror jeg har sikkert 150 stykker fordelt på spennende plasser og kriker og kroker.
Også må jeg fortelle om jordbærene! Jeg har en helt spesiell kjærlighet for månedsjordbær – alpine strawberries. De begynner å produsere nå veldig snart, og de holder det gående uavbrutt gjennom hele sommeren, helt til frosten kommer i oktober! Jeg har de spennende hvite som smaker litt som en tropisk blanding av jordbær og ananas, og så har jeg de klassiske røde som jeg har sådd fra frø i år. Det å kunne rusle rundt og plukke solvarme hage-smågodt i månedsvis er den ultimate luksus.
De er i jorda, i kasser og overalt på tomta, noe til oss noe til dyrene som hopper rundt her <3
Når man pusler mye ute i hagen og tenker på ren mat, blir man også automatisk litt opptatt av hva man putter i kroppen ellers. Jeg har gjort mye research i det siste på en olivenolje jeg har plukket meg ut og som jeg skal teste veldig snart: Monini GranFruttato. Jeg har ikke rukket å smake på den helt ennå, men jeg har satt den øverst på handlelisten min, og her er grunnen til at jeg mener vi bør teste den:
Når man snakker om medisinsk testing av olivenolje, handler alt om polyfenoler – de kraftige antioksidantene som beskytter hjertet og demper betennelser. Mange av de oljene som brukes i kliniske studier har et skyhøyt innhold av disse stoffene, men de koster ofte en liten formue og selges nesten som medisin på apotek. Monini GranFruttato er laget på tidlig-høstede, italienske oliven, noe som gjør at den er stappfull av de samme sunne polyfenolene. Den skal visstnok ha en herlig, litt bitter og pepret ettersmak nettopp på grunn av dette. Det fantastiske er at den er mye rimeligere enn de mest eksklusive “medisinske” oljene på markedet. Du finner den ikke på Meny, men jeg tror de har den på Oda, i Sverige, og helt sikkert andre gode steder. Det å få medisinsk kvalitet til en helt vanlig hverdagspris gjør at jeg gleder meg utrolig mye til å teste den ut over salatene mine framover! Jeg har brukt bra olivenoljer hele tiden og det kommer jeg til å fortsette med <3
Mens jeg sitter her inne og planlegger neste handletur, kan jeg uansett ikke drøye det for lenge før jeg må trosse regnet. Vi har nemlig fått noen faste, trofaste hagegjester som krever sin oppmerksomhet hver eneste dag: stokkendene!
De har gjort Little Eden til sitt faste stoppested, og vi mater dem trofast hver dag. De har blitt så utrolig tamme at det nesten er litt komisk. De viser absolutt ingen frykt lenger, og hvis vi er ørlite grann for treige med å komme ut med maten om morgenen, vagger de demonstrativt helt opp til inngangsdøra for å si ifra! De står bokstavelig talt på trappa og letter på hodet som om de lurer på hvor i all verden serveringen blir av. Det hadde oppriktig talt ikke forundret meg om de en vakker dag bare strekker seg opp og ringer på dørklokka! Det gir en helt egen, hjertevarm ro å ha det levende dyrelivet så tett på seg, selv om de har begynt å oppføre seg som små, fjærklledde sjefer.
Kivibuskene(til høyre) er hann og hunnplanter, jeg har også en som er selvfertil:
Midt oppi all denne hageidyllen og andematingen har hverdagen banket på også. Vi har vært så utrolig heldige å få låne et ordentlig stillas, for huset må males. Jeg skal være helt ærlig med dere: Jeg gleder meg overhode ikke. Tanken på timer med malerkost og høydeskrekk frister lite når hagen kaller, men det må gjøres, og vi sparer heldigvis mye på å gjøre det selv.
Nå trommer regnet tungt mot taket igjen, og jeg skal krype opp i sofaen med en varm kopp kaffe med en melkeskvett, lukke øynene og drømme om ferskenblader, søte tomater og smaken av rå asparges.
I dag skal jeg plante ut bønner, tørkebønner og trene med gutta, ingen store planer eller jo det blir jo filmkveld også
Gresset må klippes(men ikke i dag) og bananpalmen har endelig kommet i hagejord, den ser litt slækk ut men jeg vet den kommer til å trives, kanskje blir det bananer i år?
Tusen takk for at du titter innom min lille hageverden. Ta vare på deg selv, husk å fange det magiske morgenlyset hvis du kan, og finn glede i de bittelå grønne miraklene rundt deg.
De varmeste hageklemmer fra, Little Eden 💚