Litt hageupdate

Nå har vi invasjon av dyr! Harer, rådyr, rev, grevling, gaupe, ulv, villsvin, elg og rev. Alle vil bo her, kanskje ikke så rart med så mye rart jeg dyrker

og de fleste er så tamme at jeg nesten må dytte de vekk fra grønnsakene, men jeg gjør det ikke. Jeg planter til dem og til oss <3 De var nemlig her før meg Haren kommer opp på platten når vi er ute, ganske spesielt

Når man våkner tidlig og dagen akkurat har startet med glitter av gull, ja da bli man glad:

tomatene som fikk en røff start på sommeren med 15-20 minutter med hagl på størrelse med små klinkekuler har blitt friske og nå har jeg en egenkomponert oppskrift for nettopp det:

Woodchips, jeg sier ikke mer! Hver gang det regner blir plantene mine badet i kompostte pga woodchipsen. Behøver ikke kompost eller noe annet. Epletreet lå plutselig horisontalt fordi det hadde fått så mange digre epler at det klarte ikke å stå oppreist. Jeg plukket av 40 digre epler på ene siden slik at vi fikk rettet det opp og det ble snaskens mat til rådyrene:

Vi får enorme mengder druer også:

I tidlig vinter tok jeg stiklinger av kiwibærbusk og druer som har stått ute i sand i hele vinter. De hadde dannet masse røtter og er nå plantet rundt om på tomta:

Plommetreet har produsert syke mengder med nydelige søte plommer:

Under treet er det tomater og det må være de som har gitt mest tomater i år, hvem sa at tomater må stå i solsteiken?

Plommer:

Hemmeligheten med å dyrke plommer er god jord og at ingen plommer skal berøre hverandre, så jeg har plukket av hundrevis av plommer for å forhindre sykdom og det med godt hell

Når man starter med en dag med gullglitter, finnes det ikke noe bedre enn å traske rundt og sanke frø, grønnsaker, frukt og bær:

Purre og rødløk og gulløk har dannet kupler som bier og humler elsker, de skal få stå å tørke litt før jeg plukker frø:

Etter haggelskuren, slapp fesrkentreet alle ferskenene, det samme gjorde søtkirsebærne, de fikk for stort sjokk rett og slett, men neste år blir det nok mye bedre

Det er ikke alt som går slik en vil, for eksempel bønnene og sukkerertene, spiste rådyrene. Men visste du at når erter og bønner blir spist før de blomstrer, går all nitrogenet ned i jorda og du får en fantastisk jord? Det lærte jeg i år, så nå har jeg plante kiwibær i de to leddene.

Jordskokk (og meg):

Her vokser squash som skal bli en meter stor og 8 kilo og smake mildt og nøtteaktig. Vinter squash som kan lagres lenge:

Tindvedtreet segnet overende, det ble så fullstappa av bær at jeg måtte klippe vekk halvparten av bærne:

For å få et mangfold har jeg planta sammen, gulrøtter, potet, løk, kål, blomster, squash, dill, persille og masse annet:

Plukket plommer nå:

Superbomber med helse:

Etter å ha prøvd i mange år på å dyrke tranebær uten hell, ble jeg så glad at jeg satte i et gledeshyl da jeg oppdaga dette: (under et tre i woodchips trives planten) Jeg tror at grunnen for at den trives er at den stor sammen med tindvedbuskene og de er nitrogenfikserende busker. Om man sjekker røttene til tindved, har de små klumper slik nitrogenfikserende planter har

Pæretreet ligger horisontalt, det er alt for mye frukt på treet:

Min favoritt i sommer er denne:

Det er Hellig Basilikum. Det dufter så amazing av den at jeg har ikke ord. Det har ingenting med basilikum å gjøre. Faktisk er hellig basilikum en av de eldste medisinplantene vi har. Den er ettårig i vårt klima, men jeg tenkte ta frø av den. Litt om planten:

Hellig basilikum, også kjent som Tulsi (Ocimum sanctum), er en aromatisk urt som har blitt høyt verdsatt i indisk kultur og tradisjonell medisin i tusenvis av år. Den er kjent som en “hellig plante” i hinduismen og brukes ofte i ayurvedisk medisin på grunn av dens mange helsefordeler.

Tulsi anses å være en adaptogen, som betyr at den kan hjelpe kroppen med å håndtere stress. Den har også betennelsesdempende, antioksidante og antimikrobielle egenskaper. I tillegg brukes hellig basilikum ofte i urteteer, kosttilskudd, og som en naturlig behandling for å styrke immunsystemet, forbedre fordøyelsen og redusere stress.

Hellig basilikum dyrkes lett i varme klimaer og kan vokse i potter eller hager, så lenge den får tilstrekkelig sollys og vann. Planten har små, grønne eller lilla blader og kan produsere små, hvite blomster.

Hovedbruk: Tulsi brukes både som en medisinsk urt og i religiøse seremonier. Bladene kan spises rå, brukes i te, eller tørkes og males til pulver som kan legges til forskjellige helsetilskudd.

Noe annet som også er superfood er blåbær (uheldigvis tåler jeg ikke blåbær) Busken er blitt diger og produserer enorme mengder:

Plommer til frokost og gulrøtter til lunsj, fiiine dagen:

Ha en super dag alle sammen <3

Hvordan Naturen Helbreder Seg Selv: Brunsnegler, Nematoder og Kraften i Jordens Egen Balanse

Får du litt vondt i magen av å klippe brunsnegler? Det gjør jeg og jeg har en metode som jeg tror er mye mer effektiv og bra, bare les videre:

En Ny Perspektiv på Snegler i Hagen

I mange år har brunsnegler blitt sett på som en plage i hagen, en fiende som må bekjempes for enhver pris. Men hva om jeg fortalte deg at disse skapningene, selv brunsneglene, spiller en viktig rolle i hageøkosystemet? Etter å ha kjempet mot dem i lang tid, oppdaget jeg en mer harmonisk måte å forvalte hagen min på – og overraskende nok, har jeg ikke sett flere skader på plantene mine, til tross for at jeg sluttet å drepe snegler.

Sneglers Rolle i Hagen

Sneglene, inkludert de ofte hatede brunsneglene, er faktisk viktige for nedbrytning av organisk materiale. De hjelper til med å bryte ned døde planter og annet organisk materiale, noe som bidrar til å berike jorda. I denne prosessen frigjør de næringsstoffer tilbake i jorden, som er avgjørende for plantenes vekst.

Selv om det kan virke motstridende, kan tilstedeværelsen av noen brunsnegler indikere en sunn og rik jord. De tiltrekkes av fuktige, næringsrike områder, som ofte betyr at jorda har en god struktur og er i stand til å støtte et bredt spekter av liv.

Nematoder: Naturens Egen Sneglekontroll

Nematoder, spesielt arten Phasmarhabditis hermaphrodita, er mikroskopiske ormer som naturlig finnes i frisk jord. Disse små, usynlige heltene spiller en avgjørende rolle i å kontrollere sneglebestanden. Nematodene infiserer snegler, inkludert brunsnegler, og svekker dem gradvis, noe som ofte resulterer i deres død. Det interessante er at du ikke trenger å introdusere disse nematodene kunstig; de finnes allerede naturlig i jorda.

Når du lar naturen gjøre sin jobb, kan du se en reduksjon i antall snegler over tid uten å måtte ty til kjemikalier eller brutale metoder. Dette er et vakkert eksempel på hvordan naturen har sine egne mekanismer for å opprettholde balansen.

Slutt på Sneglekampen – En Ny Tilnærming til Hagearbeid

For et par år siden bestemte jeg meg for å slutte å drepe snegler. Jeg var lei av den konstante kampen og var nysgjerrig på om det fantes en bedre måte. Over tid la jeg merke til at skadene på plantene mine faktisk minket, til tross for at jeg ikke lenger aktivt bekjempet sneglene. Hvordan kunne dette være mulig?

Svaret lå i jordens helse. Jeg begynte å bruke woodchips som mulch i hagen. Denne naturlige dekke bidrar til å holde på fuktigheten i jorda, regulere temperaturen og gi næring til mikroorganismene som bor der. Woodchips brytes sakte ned og beriker jorden med organisk materiale, noe som igjen støtter et sunt økosystem hvor naturlige fiender av sneglene, inkludert nematoder, trives.

Naturens Helbredende Krefter

Dette skiftet i hagearbeidet mitt har vært en åpenbaring. Ved å gi rom for naturens egen helbredelsesprosess, har jeg oppdaget at hagen min kan trives uten å være i konstant kamp med skadedyrene. Sneglene, nematodene og jorda arbeider sammen i en balanse som fører til et sunnere og mer motstandsdyktig hageøkosystem.

Det handler om å stole på naturen og forstå at selv de skapningene vi anser som skadedyr, har sin plass i det store bildet. Ved å la naturen ordne opp selv, kan vi oppnå en mer bærekraftig og fredelig måte å dyrke hager på.

Jeg har fått tilbakemelding fra folk som bor her og det er mye brunsnegler nå, så jeg tok en tur ut i hagen for å ta et bilde slik at du kan se “hullene” nematodene lager i sneglene, men til min overraskelse fant jeg ikke en eneste brunsnegle! Her kommer istedet et bilde av druene mine nå:


Denne oppdagelsen har ikke bare gjort hagearbeidet lettere, men også mer meningsfullt. I stedet for å kjempe mot naturen, har jeg lært å samarbeide med den, og resultatene har vært bemerkelsesverdige. Naturen er virkelig sin egen beste gartner – det gjelder bare å gi den plass til å utfolde seg.