Det kom en isvind i dag tidlig.
Den første snøen kom i går så kald i mørket den dalte.
Det skal ikke være mere deg og meg eller deg og flokken vår kjære Lokgegutten min <3
Små poter trippende over kjøkkengulv, først i kjøleskapskøen.
Den siste reisen er alltid så vond.
Jeg krøp under dyna sammen med deg i dag tidlig, åpnet vinduet og sammen lå vi og så på himmelen, så blå, så vakker
mens den kalde lufta krøyp inn i rommet. Under dyna vår var det varmt og lunt og jeg visste at i dag er de siste timer her.
Beina virket ikke mere og nyrene sluttet å fungere og så sluttet du å spise og å drikke
Hvordan kan man bestemme en dag? En tid, det kjennes så feil og hjerterått og jeg ville bare stikke snuten min inn i pelsen din og hulke hvor urettferdig alt er, men så kom jeg til å tenke på at jeg kan fryse tiden, akkurat nå og ta dette minnet med meg alltid sammen med alle gode minnene. Høre hjerteslagene og den varme kroppen din og den rolige pusten og være takknemmlig for akkurat nå mens isvinden får trærne utenfor til å knake ligger vi her trygt fra den store verden inne i vår egen lille verden, hva som hender senere har ingenting med denne gode stunden å gjøre og skal ikke få noe plass nå.
Vi lå trygt og godt i frossen tid i en eng av takknemlighet for denne tiden og alle friske, gode dager før denne <3 Akkurat nå, er viktigere enn det viktigste.
Englebassen sa:” Kanskje han er sammen med Frøya nå” Det kjentes så godt men også vondt fordi fra nå av er det ikke du og jeg mer, fra nå er de neste stegene uten deg og det kjennes så tomt. Det kjennes så godt at du kanskje er sammen med Frøya nå, trygg og varm. Flokken er såret akkurat nå. Vi savner deg alle så mye.
Englebassene og jeg har grått så mange tårer at det må jo være tomt snart?
Du hadde den store personligheten, så vakker, kjære Lokegutten vår og du kommer til å være det alltid i hjertene våre <3
Du kom til oss som bitteliten voffs og vi var der til siste hjerteslag, sammen med deg sånn at du skulle føle deg trygg hele veien til den tok en ny retning og vi ikke fikk følge deg mer. Himmelen var så vakker i kveld gjennom tårer.
Ute i den kalde ettermiddagsluften satt jeg på trappa og betraktet himmelen og lyset som sakte tonet seg ned mot sort og så hørte jeg en tanke: gi et lite tegn på at du har det godt og at du er sammen med Frøya. Med det samme tanken streifet igjennom hodet mitt tenkte jeg: “for en dum tanke”.. men akkurat da, fløy to små fugler sammen i lek over en tom himmel og det kjentes så utrolig godt, så godt at jeg hørte meg selv si: “Takk” Ikke en eneste fugl på himmelen før eller etter disse to denne stunden på trappa.
Om det finnes noe der, mellom himmel og jord vet jeg ikke men en god ro spredte seg inne i meg. Jeg tror det finnes noe mer, selv om det er vanskelig noen ganger å tro betyr det ikke at vi skjønner alt og må skjønne alt, det store bildet
Kanskje Muffin er der også sammen med dere, fineste Muffinpusen vår, husk å være snill gutt med Muffin selv om jeg vet han kan virke litt skummel og erter endel. Jeg savner han og Frøya også så mye. På noen få år er de alle borte og det kjennes så utrolig tomt.
Stort savn vitner om dyp kjærlighet <3
Det er ikke bare et dyr, det er et familiemedlem som har krøpet under dyna hver dag alle disse dagene, ukene, årene. Som sitter klar som et egg til frokost og alltid er der om man er trist eller glad og som alltid skjønner. Den mest lojale følgesvenn man kan ha med et humør man skal lete lenge etter.
En dårlig dag er en god dag sammen med sin firbeinte venn uansett hvor dårlig den er.
Det kommer en tid da vi må ta valg, ikke for oss selv men for det nydelige dyret vi elsker og ikke la det få ha vondt. Jeg vet du ikke hadde det vondt, det så jeg på den rolige pusten din og skinnet i øynene men utforbakken var så alt for bratt og kom så fort og det var ikke mer å gjøre enn at du skulle være her for vår del og ikke for din egen og det er selv hvor fælt det kjennes veldig egoistisk.
I dag ble den dagen, en isende kald dag men en vakker frosset tid i dag tidlig som jeg alltid bærer med meg videre <3
Da Frøya døde laget hun et tomrom som også var like stort både for oss og deg og i søvne natt etter natt, uke etter uke og måned etter måned våknet vi med at du ulte etter henne i søvne, som for å samle flokken. Det hule ulet gikk gjennom enhver sjel, så vond så vi gjorde alt vi kunne for at du aldri skulle være alene, ikke et minutt engang Om du ikke kunne samle hele flokken å få Frøya tilbake skulle du i alle fall slippe og prøve å samle oss <3
Jeg tror at du har det godt nå, kanskje du løper over enger av blomster sammen med ditt livs kjærlighet Frøya
Som den vakreste perle bærer jeg fra nå av med meg en liten stund frosset i tid og kjærlighet
Det står et lys og brenner i vinduskarmen slik at du alltid kan se hjem Jeg tar meg i å speide etter deg hver eneste dag, lytte etter deg men det er så stille her uten deg
Er det et land bortenfor tror du?
Bildet jeg har jobbet en stund med fikk en ny betydning bare på et lite døgn
Gjorde det ferdig nå og det kjentes så godt å sitte og gjøre de siste endringene, det minner meg om de som ikke er her mer
om det er mennesker eller dyr
“Landet bortenfor”
Sov godt lille venn <3