ladyaugust Livet er ikke for amatører

I dag kjennes det som om sesongen virkelig begynte. Jeg har hendene fulle av jord, hjertet fullt av planer – og vinduene full av små, grønne løfter.

Små frø, store drømmer

I dag har jeg sådd tre typer gulrøtter, spinat og ruccola – en liten hage av fremtidige smaker på bare noen få brett. Jeg ser for meg hvordan det spirer stille inne nå, før de en dag skal få flytte ut i det kalde drivhuset, når de er blitt små, robuste planter som tåler verden litt bedre. Det er noe så håpefullt i den overgangen: fra stuevarme til drivhuskulde, fra beskyttelse til frihet.

Årene før har jeg plantet i drivhuset men det har tatt så gruelig lang tid før de spirer så i år starter jeg dem inne

Satser på å så i mange omganger så jeg har satt en kurv med frø som jeg samler de frøene jeg skal så igjen. Det er jo fort å glemme om de står sammen med de andre:

Rosenkålen min står og svetter litt i varmen, jeg vet det egentlig, men jeg våger ikke helt å sende den ut i kuldesjokket ennå. Jeg går forbi den, snakker litt strengt og litt kjærlig til den, og lover at den skal få en bedre plass så snart været er bittelitt mer på lag.

Meterbønnene, derimot… de er nok årets påminnelse om at ikke alt som står på frøposene er skrevet for vårt lille hjørne av Norge. De ble sådd for tidlig, og jeg kjenner den klassiske kombinasjonen av frustrasjon og latter – den hvor du rister på hodet av deg selv og samtidig vet at dette også er en del av gleden ved å dyrke. Jeg skriver det her mest som en note til meg selv: ikke stol blindt på alt som står bak på frøpakkene. Vi dyrker nær Drøbak, ikke i Toscana.

Purre og løk har fått seg en etterlengtet hårklipp. Det er noe nesten rørende ved å stå med saksen og korte dem ned, vel vitende om at det bare gjør dem sterkere. De ser alltid litt fornærmet ut det første døgnet, før de retter seg opp og later som ingenting.

Midt oppi alt det grønne fikk jeg også snakket med pappa i dag. Vi havnet – som vi så ofte gjør – i samtaler om kunst, tanker, alt det som rører seg under overflaten i livet. Det er så uendelig koselig å ha de øyeblikkene hvor tiden stopper litt, og verden bare er ord, idéer og et menneske du er glad i i den andre enden. Det føles som en egen form for god næring til sjelen <3

Jeg har også vasket tre hyller fra drivhuset og flyttet dem inn, klare som små startbaner for årets prosjekter.  Nå står de nyvaskede og klare og det kjennes så godt.

Den 20. starter jeg med tomatene, og jeg kan nesten ikke vente. I år skal jeg så mange flere enn i fjor; jeg vil ha en jungel av tomatplanter, mer enn nok til både ferske måltider, sauser og kanskje noen glass med hjemmelaget tomatsaus på rekke og rad.

De blå kongopotetene står også for tur – de skal snart inn og legges på en seng av jord, klare til å sette små, hvite røtter og bli til en hel skare av småplanter.  Jeg kjøpte noen få druestore Kongo i fjor og betalte nesten 500 kroner for de inklusiv postgang! Jeg lagde en haug med planter av dem og fikk en diger haug med blå store kongopoteter! 

I går sovna jeg på sofaen og våkna med trening jeg med gutta så jeg er litt støl i dag, men det er helt fint for da vet jeg at treninga fungerte :D, og etterpå kommer bandet mitt. 

Jeg kjenner at dette året blir større. Mer grønt. Mer lyd. Mer av alt jeg er glad i. Og alt starter så beskjedent: noen frø i jord, et par nyvaskede reoler, en dato ringet rundt i kalenderen – og en liten hageentusiast som står midt i stua og nesten sprekker av forventning.

Du trenger selvfølgelig ikke legge igjen en kommentar. Du kan bare sitte der og nikke gjenkjennende i stillhet – enten du dyrker, drømmer om å begynne, eller bare liker å lese om andres jordrot. Men hvis du vil fortelle litt om hva som fyller dagene dine nå om våren, så hadde det vært veldig hyggelig å høre.

På lørdag lagde jeg en gigantisk gryte med bolognese – en sånn “nå fyller vi hele fryseren”-gryte. Perfekt å bruke litt tid på i helgen, så fremtidens meg kan kose seg med raske, hjemmelagde middager på travle hverdager.

Dette er ikke en streng italiensk ragù, men min egen hverdagsvariant etter tips fra sønnen min <3 : masse grønnsaker, mager karbonadedeig, varm krydderhet, og et lite hemmelig triks med rødvinseddik og lime som løfter hele smaken.

Oppskrift: stor lørdagsgryte bolognese

• 2 kg karbonadedeig

• 4 løk

• 8 gulrøtter

• 7 stenger stangselleri

• Vann (nok til å dekke og gi sausete konsistens)

• Fond (okse- eller annen kjøttfond, etter smak)

• Salt og pepper

• Chiliflakes

• Cayennepepper

• En god skvett rødvinseddik​

• Litt limesaft mot slutten (smakes til)

.       og 4 pakker hakka tomater

Slik gjorde jeg det

1. Hakk grønnsakene
   Jeg startet med å kutte løk, gulrøtter og stangselleri i små biter. Dette er den klassiske grunnmiksen som gir sødme, fylde og dybde til en bolognese.

2. Surret grønnsakene myke
   Grønnsakene fikk kose seg i litt olje i bunnen av en stor gryte, på middels varme, til de ble myke og blanke. Jeg passet på at de ikke ble brent – dette trinnet gir den gode basen i sausen. Så blendet jeg det hele med stavmikser til saus.

3. Brunet karbonadedeigen skikkelig
   Karbonadedeigen stekte jeg i omganger, slik at den faktisk ble brun og ikke bare grå og kokt. Jo mer stekefarge, jo mer smak. Alt kjøttet ble så samlet oppi gryta sammen med de blenda grønnsakene.

4. Tilsatte vann og fond og hakka tomater
   Deretter helte jeg på vann til det så vidt dekket kjøtt og grønnsaker, og rørte inn fond etter smak. Dette ble kraften i sausen min.

5. Krydret og lot det småkoke
   Jeg smakte til med salt, pepper, chiliflakes og cayennepepper – først forsiktig, så justerte jeg styrken etter hvert. Gryta fikk stå og småputre en god stund, minst 50 minutter kanskje lengre også, så smakene fikk tid til å utvikle seg.

6. Rundet av med rødvinseddik og litt lime
   Mot slutten smakte jeg til med rødvinseddik og en liten skvett limesaft. Jeg tok litt av gangen, rørte godt og smakte mellom hver runde. Syren fra både eddik og lime skjerper smaken, balanserer all kjøtt- og grønnsakssødmen, og gir et lite, friskt løft uten at det smaker sitrus.

7. Justert konsistensen
   Til slutt justerte jeg konsistensen: litt mer vann hvis den var for tjukk, eller litt mer koketid uten lokk hvis jeg ville ha den mer konsentrert.​

Tilbehør:

• Over pasta (spaghetti, tagliatelle eller det jeg har), toppet med parmesan og rucola eller spinat.​

• Over ovnsbakte grønnsaker  hvis jeg vil holde det litt lettere.

Ekstra chiliflakes på toppen for oss som liker litt ekstra sting.

Lørdagsjobb – hverdagsredning i fryseren

Når gryta hadde kokt ferdig og fått kjøle seg ned, porsjonerte jeg den i bokser og poser.​

• Jeg fordelte sausen i porsjonsstørrelser som passer meg (1–2 porsjoner per boks/pose).

• Alt gikk i fryseren, godt merket, så det bare er å ta opp, tine og varme når jeg trenger en kjapp, hjemmelaget middag.​

Denne typen lørdagsprosjekt gjør hverdagen så mye enklere – og det føles ganske luksus å vite at det ligger ekte, langsomkokt bolognese og venter i fryseren.

I dag gjorde jeg noe så enkelt som å gå på butikken med øynene i fokus.

Målet mitt fremover er å se om jeg kan hjelpe aldersrelatert syn og tørre øyne litt via maten – ikke bare med dråper og skjermer på lav lysstyrke. Jeg er overbevist om at maten vi spiser er nøkkelen til en god kropp.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så i handlekurven havnet Røros yoghurt, 2 gule kiwi og solsikkekjerner. Meny hadde tilbud: 2 gule kiwi for 10 kr, og solsikkekjerner til under 25 kr, så dette er faktisk et ganske budsjettvennlig øye prosjekt.

Planen min er å lage en fast frokost/snack: Røros yoghurt/gresk yoghurt toppet med 2 gule kiwi og 2 ss solsikkekjerner. (gresk yoghurt har mer proteiner og mindre karbohydrater mens Røros sin økologiske har mer gode bakterier for mage, derfor kommer jeg til å bruke litt av hver men begge naturell) Det høres kanskje enkelt ut, men det ligger faktisk en del øye‑logikk bak. Kiwi er en skikkelig C‑vitaminbombe, og C‑vitamin er viktig for blodårene og linsen i øyet, og kobles til lavere risiko for blant annet grå stær i befolkningsstudier. Den inneholder også litt lutein og zeaxanthin, disse «gule» pigmentene som samler seg i makula (sentralsynet) og fungerer som naturlige solbriller inne i øyet.

Solsikkekjerner bidrar på sin side med vitamin E – en kraftig antioksidant som beskytter cellene i øyet mot oksidativt stress, og som nevnes som viktig for å redusere risikoen for aldersrelaterte øyeskader som makuladegenerasjon. De inneholder også sunne fettstoffer og litt sink, som støtter både selve netthinnen og tårefilmen som holder øyet fuktig og komfortabelt. Jeg malte mine i en kaffekvern siden jeg fordøyer noen frøtyper dårlig.

Gresk yoghurt fyller på med protein, vitamin A og sink – viktige byggesteiner for slimhinner, hornhinne og generell øyehelse – og probiotika som kan dempe betennelse i kroppen, noe som igjen kan påvirke tørre øyne.

Alt dette pakket inn i en liten bolle jeg kan spise på kjøkkenet hver dag føles både overkommelig og litt fint. Det er ikke magi, og jeg forventer ikke å våkne i morgen med ørnens blikk, men det føles godt å gjøre noe konkret og hyggelig for synet – i stedet for bare å irritere meg over at øynene er tørre og slitne. Så nå starter jeg et lite eksperiment: én skål med gresk yoghurt, 2 gule kiwi og 2 ss solsikkekjerner om dagen, og så får vi se om øynene mine takker meg etter noen uker.

Jeg toppet med litt valnøtter og det smakte veldig godt, min nye lille frokost <3

I dag har vi feiret bursdag i vinduskarmen. Tre små meterbønnespirer har nemlig blitt ett døgn gamle – og jeg må innrømme at jeg er litt ekstra stolt «plante-mamma». Meterbønner er klatrebønner som kan bli imponerende høye, og som trenger varme, lys og støtte for å trives. De er egentlig varmeelskende sommerplanter, så mange ville sagt at det er litt tidlig å så – men så lenge de får godt lys inne, er det en koselig forsmak på sesongen og en fin liten test. Det var litt forvirrende også siden det sto plan i feb/mars, jeg skjønte det egentlig ikke for disse skal jo vokse fort og det er lenge til de kan plantes ut. Tiden får vise 🙂

Det er rart hvor mye glede noen få centimeter med grønt kan gi. Hver gang jeg går forbi, må jeg stoppe og se litt: telle spirer, lure på hvem som blir størst, og kjenne den lille kriblingen av at «nå er sesongen i gang». Selv om det har vært kaldt og tåkete ute i dag, har det vært lunt og fullt av vårstemning i miniformat inne.

I morgen tenker jeg å fortsette kose- og «heksekjøkken»-stemningen, men da på komfyren. Planen er å lage en diger gryte med bolognese med 2 kilo karbonadedeig, som jeg skal fryse ned i porsjoner. Det fine er at jeg fikk tipset om akkurat denne store bolognese-gryta av sønnen min, og det er jeg så takknemlig for – Gryta jeg planlegger til i morgen blir en skikkelig «hverdagshelt»: 2 kilo karbonadedeig, hakka tomater, kraft, løk, salt, pepper, gulrøtter, selleri og kanskje litt hvitløk. Det er mye protein, lite fett og godt med grønnsaker i én og samme gryte, så den føles både mettende og ganske sunn – perfekt å fryse ned i porsjoner til travle dager. Perfekt å ha klar på travle dager når jeg heller vil pusle med spirer, jord og frø enn å stå lenge ved grytene. Til gryta har jeg enten fullkornspasta eller fullkornsris. Jeg gleder meg alt!

Så ja – det har vært en god dag, på tross av kulde og tåke. Små grønne bursdagsbarn i vinduet, en diger gryte på planen i morgen, og følelsen av at våren sakte, men sikkert, er på vei. Men nå er det filmkveld med gutta etter fredagsstyrketreninga. Vi trener 3 ganger i uka og det er passe synes jeg 🙂

3. mars: I dag startet dagen med nykvernet kaffe, en liten melkeskvett og den himmelske duften som fylte hele kjøkkenet. Det var som om hele våren stod i koppen og dampet, og jeg kjente med én gang at dette kom til å bli en helt fantastisk dag.​

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter kaffekoppen tok jeg fram frøposene mine. Hele bordet ble dekket av små pakker med drømmer: tomat, kål, blomster, urter – alle sammen klare til å bli årets hageeventyr. Jeg ryddet i frøeskene, sorterte, la i bunker, kastet det som var gammelt og skrev små lapper med planer. Det føltes nesten som å rydde i egne tanker – vekk med det som er utdatert, inn med nye muligheter.

Mellom slagene vasket jeg litt, tørket støv, luftet dyner og åpnet vinduer så den friske vårluften kunne slippe inn. Lyset lå som et mykt slør over gulvet, og alt så plutselig litt renere, litt penere, litt mer lovende ut. Den første våroppryddingen, både litt inne og i hagehodet, gir en helt egen ro.

Senere gikk gitaristen og jeg en tur mens fuglene kvitret som om de hadde øvd hele vinteren bare for denne dagen. Jeg smakte på et kolibrimarsipanegg, og den søte, myke munnfullen blandet seg med lukten av våt asfalt og smeltende snø – en liten påskefest i mars. Ekornet som pleier å dukke opp, kom nesten helt bort til meg, nysgjerrig og modig, som en liten pelsball av vårmot.

Nå går jeg og venter på stokkendene som hver vår dukker opp som et levende bevis på at vi er på rett vei mot sommeren. Samtidig bobler jeg over av glede fordi jeg har et fantastisk band, og vi holder på med så mye spennende at det nesten sprenger rammen av hva en dag kan romme. Det føles som om hele livet er så fint!

Denne dagen har vært som en lang, lysende vårsang: kaffe, sang og kolibriegg, fuglesang og nesten-tamt ekorn, frøposer og vårrydding, drømmer og planer. En sånn dag som får det til å krible i kroppen og hviske stille: Nå begynner alt på nytt, og du er med helt fra første tone.

28. februar, la jeg årets første virkelig varme frø i jorda: chili, jalapeños og paprika 🌶️
Små, nesten ubetydelige frø – men for meg markerer de starten på en ny sesong. En sesong med mer egenprodusert mat, mindre stress og en dypere tilknytning til det jeg faktisk spiser.

For hver spire som bryter gjennom jorda, minner kjøkkenhagen meg på noe viktig: sunnhet handler ikke bare om hva som ligger på tallerkenen, men om hvordan maten blir til. Når jeg dyrker selv, får jeg ikke bare grønnsaker – jeg får ro i kroppen, mestring i hverdagen og følelsen av å være litt mer selvstendig i en urolig verden.

Små spirer, stor lykke

De første jordbærspirene har allerede kommet opp, og jeg må innrømme at hjertet hopper litt hver gang jeg ser dem i vinduskarmen.🍓 De lover sommer, sol og varme kvelder med egen dessert rett fra hagen – søte bær fulle av smak, helt uten sprøytemidler og unødvendig plastemballasje.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Løk og purre vokser også kjempebra nå, og bare tanken på å kunne hente egne, solmodne grønnsaker senere i år gjør meg både takknemlig og motivert til å fortsette å dyrke mer av min egen mat.

Gleden ved å dyrke egen mat

Det er noe helt spesielt med å stå bøyd over en boks med jord, strø noen frø, dekke lett til – og så vente. I en verden der alt skal gå fort, kjennes det befriende å gjøre noe på naturens premisser. Å dyrke grønnsaker hjemme gir meg både mestringsfølelse, stillhet i hodet og ekte hverdagsglede.

Når jeg kan gå ut og hente min egen chili, paprika, løk, purre, jordbær og alle de andre grønnsakene, føles middagen med én gang mer næringsrik, mer ekte og mer bærekraftig – kortreist mat, rett utenfor døra.

Litt selvberging – stor forskjell

Jeg kommer nok aldri til å bli 100% selvforsynt, men litt selvberging gjør faktisk en stor forskjell – både økonomisk, miljømessig og for helsa.

Når jeg dyrker mine egne grønnsaker, urter og bær, vet jeg akkurat hva som er i maten: ingen sprøytemidler, ingen unødvendige tilsetninger, bare levende jord, kompost og kjærlighet. Samtidig kutter jeg ned på transport, emballasje og matsvinn, og fyller tallerkenen med mer fiber, vitaminer, mineraler og fargerike, næringstette råvarer.

Sunnhet som starter i jorda

For meg handler sunn mat ikke bare om kaloriinnhold og proteiner, men om kvaliteten på det vi spiser – og jorda det vokser i. En frodig kjøkkenhage gir ikke bare grønnsaker, den gir ro i kroppen, lavere stress og en helt egen form for terapi med jord på hendene og fuglesang i bakgrunnen.
Chili, jalapeños, paprika, løk, purre og jordbær er bare begynnelsen; etter hvert kommer squash, tomater, salat, urter, kanskje melon og massevis av blomster som tagetes og ringblomst som lokker inn nyttedyr og gjør hele hagen mer levende.

Året der jeg dyrker mer

Denne sesongen vil jeg dyrke mer mat enn noen gang før – ikke fordi jeg «må», men fordi det føles riktig. Jeg vil være litt mer forberedt, litt mer selvstendig og samtidig fylle fryser, glass og kjeller med sunne råvarer jeg har fulgt helt fra frø til tallerken.
Det starter med en håndfull frø i februar – chili, jalapenos og paprika – og fortsetter med hver lille spire som minner meg på at selv små handlinger, gjentatt over tid, kan gi en enorm høst: i hagen, på kjøkkenet og i livet.

Hva gir deg mest ro i hverdagen – akkurat nå? 🌱