Diger lørdagsgryte: bolognese til mange middager

På lørdag lagde jeg en gigantisk gryte med bolognese – en sånn “nå fyller vi hele fryseren”-gryte. Perfekt å bruke litt tid på i helgen, så fremtidens meg kan kose seg med raske, hjemmelagde middager på travle hverdager.

Dette er ikke en streng italiensk ragù, men min egen hverdagsvariant etter tips fra sønnen min <3 : masse grønnsaker, mager karbonadedeig, varm krydderhet, og et lite hemmelig triks med rødvinseddik og lime som løfter hele smaken.

Oppskrift: stor lørdagsgryte bolognese

  • 2 kg karbonadedeig

  • 4 løk

  • 8 gulrøtter

  • 7 stenger stangselleri

  • Vann (nok til å dekke og gi sausete konsistens)

  • Fond (okse- eller annen kjøttfond, etter smak)

  • Salt og pepper

  • Chiliflakes

  • Cayennepepper

  • En god skvett rødvinseddik

  • Litt limesaft mot slutten (smakes til)

.       og 4 pakker hakka tomater

Slik gjorde jeg det

  1. Hakk grønnsakene
    Jeg startet med å kutte løk, gulrøtter og stangselleri i små biter. Dette er den klassiske grunnmiksen som gir sødme, fylde og dybde til en bolognese.

  2. Surret grønnsakene myke
    Grønnsakene fikk kose seg i litt olje i bunnen av en stor gryte, på middels varme, til de ble myke og blanke. Jeg passet på at de ikke ble brent – dette trinnet gir den gode basen i sausen. Så blendet jeg det hele med stavmikser til saus.

  3. Brunet karbonadedeigen skikkelig
    Karbonadedeigen stekte jeg i omganger, slik at den faktisk ble brun og ikke bare grå og kokt. Jo mer stekefarge, jo mer smak. Alt kjøttet ble så samlet oppi gryta sammen med de blenda grønnsakene.

  4. Tilsatte vann og fond og hakka tomater
    Deretter helte jeg på vann til det så vidt dekket kjøtt og grønnsaker, og rørte inn fond etter smak. Dette ble kraften i sausen min.

  5. Krydret og lot det småkoke
    Jeg smakte til med salt, pepper, chiliflakes og cayennepepper – først forsiktig, så justerte jeg styrken etter hvert. Gryta fikk stå og småputre en god stund, minst 50 minutter kanskje lengre også, så smakene fikk tid til å utvikle seg.

  6. Rundet av med rødvinseddik og litt lime
    Mot slutten smakte jeg til med rødvinseddik og en liten skvett limesaft. Jeg tok litt av gangen, rørte godt og smakte mellom hver runde. Syren fra både eddik og lime skjerper smaken, balanserer all kjøtt- og grønnsakssødmen, og gir et lite, friskt løft uten at det smaker sitrus.

  7. Justert konsistensen
    Til slutt justerte jeg konsistensen: litt mer vann hvis den var for tjukk, eller litt mer koketid uten lokk hvis jeg ville ha den mer konsentrert.


Tilbehør:

  • Over pasta (spaghetti, tagliatelle eller det jeg har), toppet med parmesan og rucola eller spinat.

  • Over ovnsbakte grønnsaker  hvis jeg vil holde det litt lettere.

Ekstra chiliflakes på toppen for oss som liker litt ekstra sting.


Lørdagsjobb – hverdagsredning i fryseren

Når gryta hadde kokt ferdig og fått kjøle seg ned, porsjonerte jeg den i bokser og poser.

  • Jeg fordelte sausen i porsjonsstørrelser som passer meg (1–2 porsjoner per boks/pose).

  • Alt gikk i fryseren, godt merket, så det bare er å ta opp, tine og varme når jeg trenger en kjapp, hjemmelaget middag.

Denne typen lørdagsprosjekt gjør hverdagen så mye enklere – og det føles ganske luksus å vite at det ligger ekte, langsomkokt bolognese og venter i fryseren.

Den ble virkelig snadder! <3
Om du trykker:  HER finner du en digg sunn frokost som i tillegg gir mindre tørre øyne og bremser aldersrelatert syn

Billig deilig frokost for bedre syn? Jeg tester yoghurt‑skål for tørre øyne

I dag gjorde jeg noe så enkelt som å gå på butikken med øynene i fokus.

Målet mitt fremover er å se om jeg kan hjelpe aldersrelatert syn og tørre øyne litt via maten – ikke bare med dråper og skjermer på lav lysstyrke. Jeg er overbevist om at maten vi spiser er nøkkelen til en god kropp.

 

Så i handlekurven havnet Røros yoghurt, 2 gule kiwi og solsikkekjerner. Meny hadde tilbud: 2 gule kiwi for 10 kr, og solsikkekjerner til under 25 kr, så dette er faktisk et ganske budsjettvennlig øye prosjekt.

Planen min er å lage en fast frokost/snack: Røros yoghurt/gresk yoghurt toppet med 2 gule kiwi og 2 ss solsikkekjerner. (gresk yoghurt har mer proteiner og mindre karbohydrater mens Røros sin økologiske har mer gode bakterier for mage, derfor kommer jeg til å bruke litt av hver men begge naturell) Det høres kanskje enkelt ut, men det ligger faktisk en del øye‑logikk bak. Kiwi er en skikkelig C‑vitaminbombe, og C‑vitamin er viktig for blodårene og linsen i øyet, og kobles til lavere risiko for blant annet grå stær i befolkningsstudier. Den inneholder også litt lutein og zeaxanthin, disse «gule» pigmentene som samler seg i makula (sentralsynet) og fungerer som naturlige solbriller inne i øyet.

Solsikkekjerner bidrar på sin side med vitamin E – en kraftig antioksidant som beskytter cellene i øyet mot oksidativt stress, og som nevnes som viktig for å redusere risikoen for aldersrelaterte øyeskader som makuladegenerasjon. De inneholder også sunne fettstoffer og litt sink, som støtter både selve netthinnen og tårefilmen som holder øyet fuktig og komfortabelt. Jeg malte mine i en kaffekvern siden jeg fordøyer noen frøtyper dårlig.

Gresk yoghurt fyller på med protein, vitamin A og sink – viktige byggesteiner for slimhinner, hornhinne og generell øyehelse – og probiotika som kan dempe betennelse i kroppen, noe som igjen kan påvirke tørre øyne.

Alt dette pakket inn i en liten bolle jeg kan spise på kjøkkenet hver dag føles både overkommelig og litt fint. Det er ikke magi, og jeg forventer ikke å våkne i morgen med ørnens blikk, men det føles godt å gjøre noe konkret og hyggelig for synet – i stedet for bare å irritere meg over at øynene er tørre og slitne. Så nå starter jeg et lite eksperiment: én skål med gresk yoghurt, 2 gule kiwi og 2 ss solsikkekjerner om dagen, og så får vi se om øynene mine takker meg etter noen uker.

Jeg toppet med litt valnøtter og det smakte veldig godt, min nye lille frokost <3

Små bursdagsbønner, stor gryte og hverdagslykke!

I dag har vi feiret bursdag i vinduskarmen. Tre små meterbønnespirer har nemlig blitt ett døgn gamle – og jeg må innrømme at jeg er litt ekstra stolt «plante-mamma». Meterbønner er klatrebønner som kan bli imponerende høye, og som trenger varme, lys og støtte for å trives. De er egentlig varmeelskende sommerplanter, så mange ville sagt at det er litt tidlig å så – men så lenge de får godt lys inne, er det en koselig forsmak på sesongen og en fin liten test. Det var litt forvirrende også siden det sto plan i feb/mars, jeg skjønte det egentlig ikke for disse skal jo vokse fort og det er lenge til de kan plantes ut. Tiden får vise 🙂

Det er rart hvor mye glede noen få centimeter med grønt kan gi. Hver gang jeg går forbi, må jeg stoppe og se litt: telle spirer, lure på hvem som blir størst, og kjenne den lille kriblingen av at «nå er sesongen i gang». Selv om det har vært kaldt og tåkete ute i dag, har det vært lunt og fullt av vårstemning i miniformat inne.

I morgen tenker jeg å fortsette kose- og «heksekjøkken»-stemningen, men da på komfyren. Planen er å lage en diger gryte med bolognese med 2 kilo karbonadedeig, som jeg skal fryse ned i porsjoner. Det fine er at jeg fikk tipset om akkurat denne store bolognese-gryta av sønnen min, og det er jeg så takknemlig for – Gryta jeg planlegger til i morgen blir en skikkelig «hverdagshelt»: 2 kilo karbonadedeig, hakka tomater, kraft, løk, salt, pepper, gulrøtter, selleri og kanskje litt hvitløk. Det er mye protein, lite fett og godt med grønnsaker i én og samme gryte, så den føles både mettende og ganske sunn – perfekt å fryse ned i porsjoner til travle dager. Perfekt å ha klar på travle dager når jeg heller vil pusle med spirer, jord og frø enn å stå lenge ved grytene. Til gryta har jeg enten fullkornspasta eller fullkornsris. Jeg gleder meg alt!

 

Så ja – det har vært en god dag, på tross av kulde og tåke. Små grønne bursdagsbarn i vinduet, en diger gryte på planen i morgen, og følelsen av at våren sakte, men sikkert, er på vei. Men nå er det filmkveld med gutta etter fredagsstyrketreninga. Vi trener 3 ganger i uka og det er passe synes jeg 🙂

Våren Er Her – Snøen Smelter og Jeg Er Så Glad <3

3. mars: I dag startet dagen med nykvernet kaffe, en liten melkeskvett og den himmelske duften som fylte hele kjøkkenet. Det var som om hele våren stod i koppen og dampet, og jeg kjente med én gang at dette kom til å bli en helt fantastisk dag.

 

Etter kaffekoppen tok jeg fram frøposene mine. Hele bordet ble dekket av små pakker med drømmer: tomat, kål, blomster, urter – alle sammen klare til å bli årets hageeventyr. Jeg ryddet i frøeskene, sorterte, la i bunker, kastet det som var gammelt og skrev små lapper med planer. Det føltes nesten som å rydde i egne tanker – vekk med det som er utdatert, inn med nye muligheter.

 

 

Mellom slagene vasket jeg litt, tørket støv, luftet dyner og åpnet vinduer så den friske vårluften kunne slippe inn. Lyset lå som et mykt slør over gulvet, og alt så plutselig litt renere, litt penere, litt mer lovende ut. Den første våroppryddingen, både litt inne og i hagehodet, gir en helt egen ro.

 

Senere gikk gitaristen og jeg en tur mens fuglene kvitret som om de hadde øvd hele vinteren bare for denne dagen. Jeg smakte på et kolibrimarsipanegg, og den søte, myke munnfullen blandet seg med lukten av våt asfalt og smeltende snø – en liten påskefest i mars. Ekornet som pleier å dukke opp, kom nesten helt bort til meg, nysgjerrig og modig, som en liten pelsball av vårmot.

 

 

Nå går jeg og venter på stokkendene som hver vår dukker opp som et levende bevis på at vi er på rett vei mot sommeren. Samtidig bobler jeg over av glede fordi jeg har et fantastisk band, og vi holder på med så mye spennende at det nesten sprenger rammen av hva en dag kan romme. Det føles som om hele livet er så fint!

 

Denne dagen har vært som en lang, lysende vårsang: kaffe, sang og kolibriegg, fuglesang og nesten-tamt ekorn, frøposer og vårrydding, drømmer og planer. En sånn dag som får det til å krible i kroppen og hviske stille: Nå begynner alt på nytt, og du er med helt fra første tone.

  • Har du en favoritt blant påskegodteriet (kolibriegg, marsipan, noe annet) – og hva MÅ du ha hvert år? (er det lov å smake før påske? Si:jaaaa)

 

🌱 Det starter med et frø: sunnere mat, mer ro og litt selvberging

28. februar, la jeg årets første virkelig varme frø i jorda: chili, jalapeños og paprika 🌶️
Små, nesten ubetydelige frø – men for meg markerer de starten på en ny sesong. En sesong med mer egenprodusert mat, mindre stress og en dypere tilknytning til det jeg faktisk spiser.

For hver spire som bryter gjennom jorda, minner kjøkkenhagen meg på noe viktig: sunnhet handler ikke bare om hva som ligger på tallerkenen, men om hvordan maten blir til. Når jeg dyrker selv, får jeg ikke bare grønnsaker – jeg får ro i kroppen, mestring i hverdagen og følelsen av å være litt mer selvstendig i en urolig verden.

Små spirer, stor lykke

De første jordbærspirene har allerede kommet opp, og jeg må innrømme at hjertet hopper litt hver gang jeg ser dem i vinduskarmen.🍓 De lover sommer, sol og varme kvelder med egen dessert rett fra hagen – søte bær fulle av smak, helt uten sprøytemidler og unødvendig plastemballasje.


Løk og purre vokser også kjempebra nå, og bare tanken på å kunne hente egne, solmodne grønnsaker senere i år gjør meg både takknemlig og motivert til å fortsette å dyrke mer av min egen mat.

Gleden ved å dyrke egen mat

Det er noe helt spesielt med å stå bøyd over en boks med jord, strø noen frø, dekke lett til – og så vente. I en verden der alt skal gå fort, kjennes det befriende å gjøre noe på naturens premisser. Å dyrke grønnsaker hjemme gir meg både mestringsfølelse, stillhet i hodet og ekte hverdagsglede.


Når jeg kan gå ut og hente min egen chili, paprika, løk, purre, jordbær og alle de andre grønnsakene, føles middagen med én gang mer næringsrik, mer ekte og mer bærekraftig – kortreist mat, rett utenfor døra.

Litt selvberging – stor forskjell

Jeg kommer nok aldri til å bli 100% selvforsynt, men litt selvberging gjør faktisk en stor forskjell – både økonomisk, miljømessig og for helsa.


Når jeg dyrker mine egne grønnsaker, urter og bær, vet jeg akkurat hva som er i maten: ingen sprøytemidler, ingen unødvendige tilsetninger, bare levende jord, kompost og kjærlighet. Samtidig kutter jeg ned på transport, emballasje og matsvinn, og fyller tallerkenen med mer fiber, vitaminer, mineraler og fargerike, næringstette råvarer.

Sunnhet som starter i jorda

For meg handler sunn mat ikke bare om kaloriinnhold og proteiner, men om kvaliteten på det vi spiser – og jorda det vokser i. En frodig kjøkkenhage gir ikke bare grønnsaker, den gir ro i kroppen, lavere stress og en helt egen form for terapi med jord på hendene og fuglesang i bakgrunnen.
Chili, jalapeños, paprika, løk, purre og jordbær er bare begynnelsen; etter hvert kommer squash, tomater, salat, urter, kanskje melon og massevis av blomster som tagetes og ringblomst som lokker inn nyttedyr og gjør hele hagen mer levende.

Året der jeg dyrker mer

Denne sesongen vil jeg dyrke mer mat enn noen gang før – ikke fordi jeg «må», men fordi det føles riktig. Jeg vil være litt mer forberedt, litt mer selvstendig og samtidig fylle fryser, glass og kjeller med sunne råvarer jeg har fulgt helt fra frø til tallerken.
Det starter med en håndfull frø i februar – chili, jalapenos og paprika – og fortsetter med hver lille spire som minner meg på at selv små handlinger, gjentatt over tid, kan gi en enorm høst: i hagen, på kjøkkenet og i livet.

Hva gir deg mest ro i hverdagen – akkurat nå? 🌱

Sunn chilicon carne til 16–20 porsjoner: Slik lager jeg billig hverdagsmat med bønner, kjøtt og masse smak i 2026​

 

Nå har jeg lagd en gigantgryte med chilicon carne – sånn type 16–20 porsjoner – for å ha sunn, mettende mat klar i både kjøleskap og fryser når matprisene løper fra oss. Jeg bruker tørre bønner, skikkelig mye grønnsaker og karbonadedeig, så dette er mat som både metter godt, gir proteiner og faktisk smaker skikkelig digg.

Hvorfor jeg lager så stor porsjon

Når jeg først setter av tid, vil jeg ha mest mulig igjen for jobben: én kveld på kjøkkenet gir mange middager fremover. Chilicon carne tåler fint å fryses, og jeg deler den opp i bokser med 1–2 porsjoner, så er det bare å tine når dagene er hektiske og lommeboka er stram.

Slik gjør jeg det – steg for steg

Jeg starter med 1 kilo tørre bønner som jeg bløtlegger over natta og koker møre før de får vente litt på benken. Jeg bløtla bønnene i 12-14 timer og fosskokte de i 30 minutter for så å småkoke de i 1-2 timer. Tørka bønner må bløtlegges lenge nok og kokes lenge nok, det er veldig viktig! Så bruner jeg 2 kilo karbonadedeig skikkelig godt i flere omganger, og steker løk, hvitløk, chili, paprika og gulrot til det dufter helt magisk på kjøkkenet.

Deretter rører jeg inn tomatpuré, krydrer raust med spisskummen, paprikapulver, oregano og litt cayenne, før jeg har i knuste tomater og kraft og lar gryta småkoke. Til slutt vender jeg inn alle bønnene og lar det hele putre videre til smaken har satt seg skikkelig, før jeg smaker til med salt, pepper og mer chili om jeg vil ha den hetere.

Jeg kjøpte 1 kilo røde bønner og en kilo sorte. Når de er vasket og bløtlagt og kokt blir en kilo tørre bønner 2-3 kilo ferdigbønner. Det kosta ca 60 kroner for en kilo.

Mealprep og servering

Når chilien er ferdig, lar jeg den avkjøle helt før jeg fordeler den i bokser til kjøleskap og fryser – da har jeg kjapp, sunn middag klar i 3–5 dager i kjøleskap og et par måneder i fryseren. Den kan serveres med det jeg har: ris, brød, bakte poteter, tortillalefser eller bare en skål med chili toppet med yoghurt/rømme, litt revet ost og noe grønt. Den ble supergod og vi ble enige om at dette er en stayer.

Det ble fantastisk godt og her er oppskrifta:

Ca. 16–20 porsjoner (avhengig av hvor store du lager dem)

INGREDIENSER

Tørre bønner
● 1 kg tørre bønner (for eksempel blanding av sorte og røde bønner)

Kjøtt og grønnsaker

  • ●  2 kg karbonadedeig
  • ●  3 store løk, finhakket
  • ●  5–6 fedd hvitløk, finhakket
  • ●  2–3 friske chili (rød/grønn), finhakket (juster styrke selv)
  • ●  2 røde paprika, i terninger
  • ●  3–4 gulrøtter, i små terninger (ca. 300–400 g)Tomat og væske
  • ●  4 ss tomatpuré
  • ●  3 bokser knuste tomater (á ca. 400 g)
  • ●  Ca. 1,2–1,5 liter oksekraft/buljong (start med 1,2 liter, spe mer omnødvendig) Krydder
  • ●  3 ss malt spisskummen
  • ●  3 ss vanlig paprikapulver (IKKE røkt)
  • ●  2 ts tørket oregano
  • ●  1–2 ts cayennepepper eller chiliflak (smak til)
  • ●  Salt og nykvernet svart pepper
  • ●  3–5 ss olje til steking

Til servering (valgfritt)

  • ●  Kokt ris, brød, baked potet, tortillalefser eller nachos
  • ●  Rømme/yoghurt naturell, frisk koriander, revet ost, limebåterFREMGANGSMÅTE1. Bløtleggbønnene
    • ●  Skyll 1 kg tørre bønner godt i kaldt vann.
    • ●  Legg dem i en stor bolle eller kjele med rikelig kaldt vann.
    • ●  Bløtlegg i 8–12 timer, gjerne over natten.2. Kok bønnene
    • ●  Hell av bløtleggingsvannet og skyll bønnene på nytt.
    • ●  Ha bønnene i en stor kjele med friskt vann som dekker godt.
    • ●  Kok opp til full kok og la fosskoke minst 10–30 minutter.
    • ●  Skru ned varmen og småkok videre til bønnene er helt møre(oftest 60–90 minutter).
    • ●  Sil av bønnene og sett til side.3. Brun karbonadedeigen
    • ●  Varm en veldig stor gryte (eller to gryter) med litt olje.
    • ●  Stek karbonadedeigen i flere omganger på ganske høy varme tilden er godt brunet.
    • ●  Krydre lett med salt og pepper underveis.
    • ●  Legg det stekte kjøttet til side.4. Fres grønnsaker og krydderbase
    • ●  I samme gryte, ha i litt mer olje om nødvendig.
    • ●  Stek løk til den er myk og lett gyllen.
    • ●  Tilsett hvitløk, finhakket chili, paprika og gulrotterninger.
    • ●  La det surre i 3–5 minutter til grønnsakene begynner å blimyke.
    • ●  Rør inn tomatpuré og la den steke i 1–2 minutter for å fjerne råtomatsmak. 5. Ha i krydder

page2image24647568

  • ●  Tilsett spisskummen, vanlig paprikapulver, oregano og cayenne/chiliflak.
  • ●  Rør godt og la krydrene steke lett i ca. 1 minutt. 6. Bygg opp gryta
  • ●  Ha den brunede karbonadedeigen tilbake i gryta.
  • ●  Tilsett knuste tomater og ca. 1,2 liter kraft/buljong.
  • ●  Rør godt sammen.
  • ●  Kok opp, senk varmen og la småkoke i 20–30 minutter.7. Tilsett alle bønnene
  • ●  Vend inn alle de kokte bønnene.
  • ●  Juster tykkelsen med mer kraft/buljong eller vann om chilien erveldig tykk.
  • ●  La gryta småkoke videre i 30–45 minutter, gjerne lenger påsvak varme om du har tid.
  • ●  Rør innimellom så det ikke svir seg.8. Smak til
  • ●  Smak til med salt og pepper.
  • ●  Juster styrken med mer chili eller cayenne om du vil ha denhetere.
  • ●  Juster konsistensen:
    • ●  For tykkere chili: la koke uten lokk litt lenger.
    • ●  For tynnere chili: spe med litt mer kraft eller vann.LAGRING OG MEALPREP
  • ●  Avkjøl chilien helt før du porsjonerer.
  • ●  Fordel i bokser eller fryseposer med 1–2 porsjoner i hver.
  • ●  I kjøleskap: holder seg ca. 3–5 dager.
  • ●  I fryser: holder seg fint i ca. 2–3 måneder.

Nå blir utfordringen å finne 2-3 slike retter til som er supersunne og ikke minst supergodt og egner seg veldig godt til frysing <3

page3image24848128

Pakke i posten, frøkaos og englebass på grønnkåljuice

I dag kom den beste typen pakke i posten – en full ladning frø og utstyr til å endelig få litt mer system i dyrkesesongen min. Jeg har bestemt meg for at 2026 skal bli året hvor jeg faktisk vet hva som er sådd hvor, når det skal sås, og hvor lenge jeg kan høste.

Orden i frøkaoset

I pakken lå det blant annet tomme frøposer jeg kan merke selv, og jeg har begynt å sortere frø etter når de skal sås. Planen er å kjøpe en boks til, så jeg kan dele inn året i “tidlig inne”, “ute når jorda slipper”, “sommer‑såing” og “sen høstsåing”. På den måten kan jeg bare ta fram riktig fane og komme i gang, i stedet for å sitte og bla gjennom hele frølageret hver gang. 100 frøposer:

Jeg har også kjøpt merkepenner og plastmerkepinner, så hver eneste rad og potte faktisk får navn – ikke bare “den der grønne tingen” som jeg står og klør meg i hodet over i juni. Det føles overraskende tilfredsstillende å gjøre klar små systemer nå mens det fortsatt er vintermørkt ute.

Ruccola i evigheter

En av tingene jeg gledet meg mest til, var 3‑pakningen med Salad Leaf Rocket, altså vanlig ruccola. Dette er en hurtigvoksende salat med dypt innskårne blader og en deilig nøtteaktig, pepperaktig smak, som kan brukes både rå i salater og lett dampet som en slags spinat. Jeg fikk litt sjokk da jeg så at hver frøpose har 1000 frø, så når plantene i tillegg kan gi nye frø, sier det seg selv at dette kan bli ruccola i lang tid fremover.

Ruccola liker kjølig vær, noe som passer perfekt i norsk vår og høst, og den kan sås i flere omganger gjennom sesongen for jevn tilgang. Jeg ser for meg små tette rader i kjøkkenhagen. I fjor lykkes jeg ikke særlig med ruccola. Det var nok min feil for jeg bare strødde frø utover bakken, det kom mange planter men jeg plantet de for seint (derfor frøboks som jeg kan sette frøene inn i måneder for å så), plantene gikk fort i blomst og ble bitre siden jeg sådde de for sent på våren, nesten inn i sommeren.

To typer gulrøtter

Jeg har også fylt på med gulrotfrø, og i år satser jeg på mange ulike typer. Den ene er Carrot Eskimo F1, en sort som er spesielt kjent for å tåle lave temperaturer og kunne stå lenge ute i bedet uten å miste kvalitet. Røttene blir dypt oransje, sprø og søte, og sorten er avlet for både smak og god motstand mot sykdom. Det gjør den perfekt til sen høsting, når jeg vil hente inn egne gulrøtter til gryter og ovnsbakte rotgrønnsaker utover høsten.

Den andre gulrota er Carrot Flyaway F1, som – som navnet antyder – er utviklet for å være lite attraktiv for gulrotflue. Den gir glatte, sylindriske røtter med rik oransje farge og god, søt smak, og den er kjent for å gi fin avling med mindre skade fra larver som ellers tunnelerer seg inn i røttene. Jeg håper kombinasjonen av en kuldetålig sort og en “flue‑resistent” sort skal gi meg både tidlig og sen gulrotglede med mindre frustrasjon. 

Melondrøm og lagringsvennlig squash

Jeg klarte selvfølgelig ikke å la være å bestille litt mer “eksotisk” også. Minnesota Midget er en liten, tidlig melon som er kjent for å rekke å bli moden selv i områder med kort sommer. Fruktene blir bare rundt 10 cm store, men til gjengjeld er de supersøte og aromatiske helt inn til skallet, og plantene er kompakte og passer i drivhus, tunnel eller store potter. Bare tanken på å kunne gå ut og hente egen melon i Norge gjør meg lykkelig.

I samme “lagrings-nerdete” kategori kommer Squash Waltham Butternut. Dette er den klassiske butternut‑typen med kremgult skall, tykk hals og oransje, nøtteaktig fruktkjøtt, med relativt liten frøhule og mye mat per frukt. Sorten er kjent for god lagringsevne gjennom høst og vinter, så lenge fruktene får modne ferdig og herdes før de legges inn. Planen min er å dyrke nok til å fylle opp med butternutsuppe, ovnsbakte biter i mørketida.

Englebass, trening og grønnkåljuice

Livet er ikke bare frøposer (selv om det tidvis kan virke sånn). Jeg har hatt besøk av englebassen, og vi har vært ganske så sporty sammen: trent, svømt, gått tur og prøvd å være super­sunne med grønnkål‑ og spinatjuice. Smaken var… la oss si “mer næring enn nytelse”, men vi drakk den med godt humør og litt latter.

Hun kjøpte frossent bananbiter med sjokolade rundt, det er noe av det beste jeg har smakt og det nye godisen for meg en gang i blant <3 

Det er akkurat denne kombinasjonen jeg liker: litt planlegging for fremtidige grønnsaker, litt kaos på bordet med frøposer overalt, og så små øyeblikk av hverdag og kvalitetstid innimellom. Nå kjenner jeg at jeg bare venter på at lyset skal ta skikkelig tak, så jeg kan starte de første brettene og teste ut det nye systemet i praksis.

Fikk spørsmål om bananpalmen min som jeg sådde fra frø og som sto ute i hagen i hele sommer. Den ble diger. Den skal kunne gi spiselige bananer men tåler ikke frost, derfor måtte jeg kappe den ned faktisk 5 ganger, nå prøver jeg bare å få den til å overleve sånn at jeg kan plante den ut i hagen i juni. Den hadde nok vært 3-4 meter høy om jeg ikke hadde kappet den ned, well her er den:

Har du begynt å planlegge kjøkkenhagen for i år? Og hvis du bare kunne velge én grønnsak å satse på denne sesongen – hvilken ville det blitt?

Når en agurk koster 40 kroner: Mine grep for sunt kosthold på stramt budsjett

I dag kjøpte jeg én økologisk agurk til 39.90 kroner. Jeg betalte med småmynt, og på vei ut av butikken slo det meg hvor merkelig det er blitt: Jeg lever egentlig ganske nøkternt, jeg spiser sunt, jeg sløser ikke – og likevel merkes hver lille vare i handlekurven.

Når sunn mat merkes ekstra godt i budsjettet

Jeg er ikke den som fyller kurven med brus, boller og spontansnacks. Jeg prioriterer grønnsaker, frukt, ordentlig middag og mat jeg vet kroppen har godt av. Det er et bevisst valg, og det står jeg for.
Likevel kjenner jeg at prisene har krøpet inn i hverdagen på en ny måte. Plutselig kan en helt vanlig agurk få meg til å stoppe opp og tenke: “Oi, det her var ikke småtteri.” Det betyr ikke at jeg lider nød – det betyr bare at jeg merker utviklingen, og at jeg må være mer bevisst enn før. På sommeren her kan jeg bare gå rett ut og plukke flere agurker hver eneste dag!

Små, kloke valg – ikke dramatikk

For at ingen skal misforstå: Jeg sitter ikke her uten mat. Jeg har tak over hodet, jeg har det jeg trenger, og jeg er takknemlig for det.
Men jeg tror mange kjenner seg igjen i at man må prioritere litt hardere nå. Kanskje utsetter man en tannlegetime, kanskje man venter litt med noe annet – ikke fordi alt er krise, men fordi man vil ha kontroll. Det handler ikke om å dramatisere, men om å være ærlig på at ting koster mer, og at vi må tenke oss litt mer om og være ekstra takknemlig for det vi har <3 Og huske på at de fineste tingene i verden er gratis!

Når du allerede gjør mye “riktig”

Det snakkes ofte om å kutte brus, godteri og takeaway for å få økonomien til å gå opp. Det er sikkert gode råd for mange, men noen av oss er allerede der:

  • Vi lager stort sett mat hjemme.

  • Vi handler bevisst og prøver å bruke opp det vi har.

  • Vi velger mat som gir næring, ikke bare raske kalorier.

Da er det ikke så mye “å ta av” på livsstilssiden. I stedet handler det mer om å finne smartere løsninger innenfor den sunne rammen vi allerede har.

Tørkede bønner som smart hverdagshjelp

En av de løsningene jeg har begynt å se mer på, er tørkede bønner. Ikke som et dramatisk “nå må vi leve på bønner”, men som et fornuftig tilskudd til hverdagsmaten.

Tørkede bønner:

  • Holder seg lenge i skapet og er fine å ha som basislager.

  • Er fulle av protein, fiber og viktige næringsstoffer, så de metter godt.

  • Koster relativt lite per porsjon når du først har bløtlagt og kokt dem.

Planen min er enkel: å lære meg noen gode, enkle oppskrifter der bønner bare blir en naturlig del av maten – supper, gryter og salater som både smaker godt og hjelper budsjettet litt på sikt. Jeg har hørt at på utenlandsbutikker finner man tørka bønner til en brøkdel av prisen i forhold til vanlige butikker så jeg skal avgårde å sjekke 🙂

Å dyrke litt selv – både glede og trygghet

I tillegg merker jeg hvor mye det gir å dyrke noe av maten selv. Jeg snakker ikke om å være total selvforsynt, men om de små tingene som faktisk monner over tid.

For eksempel:

  • Urter i potter: persille, gressløk og basilikum som jeg ellers måtte kjøpt dyrt i butikken.

  • Salat, rucola og grønnkål som kan klippes flere ganger gjennom sesongen.

  • Litt poteter, tomater eller squash når sesongen kommer – hver høsting føles som en liten bonus i budsjettet.

Det er en god følelse å hente inn noe fra egen jord, om det så bare er en håndfull urter til middagen. Det gir både mestring, bedre smak og en liten følelse av matsikkerhet.

En vanlig hverdag – bare litt mer bevisst

Jeg vil ikke male et bilde av at livet er beksvart, for det er det ikke. Men det er ærlig å si at ting er blitt strammere, og at jeg derfor tenker mer over hva jeg kjøper, hva jeg lager og hva jeg kan dyrke selv.
For meg handler dette ikke om å skape dramatikk, men om å vise en helt vanlig hverdag der prisene har gått opp, og jeg svarer med små, konkrete grep: litt mer planlegging, litt mer egen dyrking, litt flere bønner i gryta.

Og kanskje er det nettopp der mange av oss møtes nå – ikke i historiene om “alt eller ingenting”, men i de små justeringene som gjør at vi kan fortsette å spise sunt, ta vare på oss selv og samtidig ha en økonomi som henger noenlunde sammen.

Hvordan merker du matprisene i hverdagen

– og har du noen egne triks for å holde matbudsjettet nede uten å gi opp sunn mat?

Derfor bør du vaske pottene før du sår – og når du bør starte jordbær, chili og paprika inne uten vekstlys

Lurer du på når du kan så jordbærfrø, chili, jalapeños og paprika inne – og om du virkelig må vaske alle de gamle pottene først? Dette innlegget tar deg gjennom begge deler, steg for steg.

Skitne potter kan ødelegge hele sesongen

Etter en lang vinter henter jeg frem potter og såbrett fra i fjor: fulle av tørket jord, saltskjolder og kanskje litt grønt belegg i kantene.
Alt dette kan skjule soppsporer, bakterier, skadedyr-egg og ugressfrø som bare venter på en ny sesong å kaste seg over.

Mange plantesykdommer overlever i jordrester og på innsiden av potter, og små spirer med tynne røtter og stengler er ekstra sårbare.
Du risikerer at en hel såbrett kollapser av damping, råte eller mystisk visning – ikke fordi frøene var dårlige, men fordi de startet livet i et “sykt” miljø.

Slik vasker jeg potter før sesongen

Jeg starter alltid med å tømme ut gammel jord, banke pottene mot hverandre og skrape bort det som sitter fast.
Deretter får potter og brett et skikkelig bad i varmt såpevann – ikke bare en rask skyll under springen.

En enkel metode:

  • Fjern all løs jord og rusk.

  • Legg potter og brett i en balje med varmt vann og litt mild såpe.

  • Bruk en børste eller svamp til å skrubbe innsiden der jordrester og belegg sitter.

  • Skyll godt i rent vann og la alt tørke før du fyller på ny jord.

Prinsippet er det samme som brukes i profesjonell grønnsaks- og potetproduksjon: godt renhold av utstyr og beholdere er en av de viktigste forebyggende “medisinene” mot sykdommer.
Rene potter gir plantene dine en frisk start – og det koster bare litt tid og varmt vann.

Tidligere har jeg vasket alle pottene og det er jammen litt av en jobb! Dessuten er det litt stress siden jeg ofte er klar til å plante når jeg begynner. I år tenker jeg å vaske etterhvert som jeg trenger pottene, da blir det mer en kosejobb istedet for et berg med 1000 potter

Bilde tatt da jeg hadde kun noen få potter og vask av alle var helt greit:

Jordbærfrø: derfor sår jeg rundt 20. februar

Frøsådde jordbær trenger en lang sesong for å utvikle seg til gode, robuste planter, så det lønner seg å starte tidlig på året.
Mange anbefaler å så jordbærfrø inne fra midten av februar og utover, nettopp for å gi plantene nok tid før utplanting og eventuelle bær.

Når pottene er vasket og klare, fyller jeg dem med luftig såjord og vanner godt gjennom.
Jordbærfrø er små og liker ofte lys for å spire, så jeg strør frøene forsiktig oppå og dekker bare med et helt tynt lag jord eller vermikulitt.

Så får pottene stå lyst og jevnt fuktige til de første bittesmå, tannhjul-formede bladene dukker opp.
Med såing rundt 20. februar får plantene en god, lang oppvekst inne før de senere kan herdes og flyttes ut.

Nedtellingen har startet, i morgen igjen så er det planting på fredag, gleeeder meg <3

Når er det best å så chili, jalapeños og paprika uten vekstlys?

Chili, jalapeños og paprika er varmekjære planter som trenger lang sesong, men de krever også mye lys når de først har spirt.
Dyrker du uten vekstlys og må stole på dagslyset i vinduet, er det lurt å tenke litt annerledes på tidspunktet enn om du hadde kraftige lamper.

Mange dyrketips anbefaler å så chili og paprika veldig tidlig, men det gjelder særlig dem som har sterke vekstlys tilgjengelig.
Uten vekstlys er risikoen stor for lange, slengete planter hvis du sår for tidlig mens dagene fortsatt er korte.

En god tommelfingerregel:

  • Med vekstlys: såing allerede fra januar.

  • Uten vekstlys (kun vinduskarm): vent til dagene har blitt lysere, gjerne fra begynnelsen av mars.

På den måten får plantene dine mer naturlig lys i de viktige ukene etter spiring, og blir kraftigere og kompaktere.

Slik bruker jeg varmematte til chili og paprika

Selv om du ikke har vekstlys, er varmematte gull verdt når du skal så chili, jalapeños og paprika.
Frøene spirer best i varm jord, ofte rundt 22–25 grader, og varmematten hjelper deg å holde denne temperaturen jevn.

En enkel fremgangsmåte:

  • Så frøene i små potter eller pluggbrett med fuktig såjord.

  • Sett pottene på varmematta til frøene spirer.

  • Så snart du ser spirer over jorda, flytter du pottene til det lyseste vinduet du har.

  • Nå er lys viktigere enn varme, så matta kan skrus ned eller tas bort for å unngå at plantene jages opp i høyden.

Ved å kombinere varmematte under spiring med det beste dagslyset du har etterpå, får du en fin balanse mellom god spiring og kompakt vekst – selv uten kunstig lys.

Kort oppsummert: ren start og riktig timing

  • Vask potter og brett før du sår, for å redusere sykdommer, skadedyr og ugressfrø som følger med fra i fjor.

  • Så jordbærfrø rundt 20. februar gir plantene god tid til å utvikle seg før utplanting.

  • Uten vekstlys er det lurt å starte chili, jalapeños og paprika litt senere, gjerne fra begynnelsen av mars, men med varmematte under spiring.

Det gir deg en ren, trygg start på sesongen – og en vinduskarm full av friske, sterke småplanter som er klare til å ta av når våren virkelig kommer.

16. februar Planteupdate Løk og purre

 

Wolska-løk og Winner-purre – min 2026-start i melkekartonger

Wolska er sådd i dag. Siden jeg vil gi de mer plass til røttene klippet jeg av to kartonger (drivhuset med alle pottene er bunnfrosset så jeg får ikke opp dørene) men jeg har noen potter inne til de neste tingene jeg skal så, bare de er ikke så dype. Jeg håper å plante ut løk i april uten å potte om. Det blir spennende for jeg har ca 40 frø i hver kartong!

I år har jeg gått “all in” på løk og purre, og valgt to sorter som skal gi både smak og skikkelig lagringskapasitet: Wolska-løk (pelletterte frø) og purre Winner.

Wolska – sen lagringsløk med trøkk

Wolska er en sen, høytytende kepaløk som danner store, nesten helt runde løk med strågule skall og hvitt, saftig kjøtt. Den er kjent for:

  • Sen modning (omtrent 130–150 dager veksttid).

  • At den lagrer ekstremt godt – ofte helt til juni året etter, uten å miste kvalitet.

  • God, tydelig løksmak og jevnt store løk som egner seg både ferskt og til langtidslagring.

Jeg har pelletterte frø, som betyr at hvert frø er “kapslet inn” og mye større å håndtere. Det gjør det lett å så ett frø per “punkt” i melkekartongen, i stedet for å måtte tynne masse senere.

Slik gjør jeg det:

  • Melkekartonger er kuttet ned til små, dype “potter” og fylt med luftig såjord, litt sand og perlites. Jeg lagde såjord med å steke plantejord i ca 100 grader i ovnen i en halv time.

  • Planen er å la plantene stå tett og dypt inne til de har gode røtter, og så plante dem ut med ca. 6–8 cm mellom plantene og 40 cm mellom radene for maksimal løkstørrelse.

Målet er store, solide løk som kan henge på lager gjennom vinteren uten å kollapse halvveis ut i sesongen.

Winner – purre for høst og vinter

Nå har den spirt, hurra! Det er så tørt inne på vinteren så jordoverflata tørka ut veldig fort, jeg kombinerte dusjing og tynn plast oppå slik at spiringen ikke skulle stoppe, men nå er plasten tatt av:

Det er sikkert et sted mellom 60-100 purreløk i pottene, jeg elsker purre!

Winner er en purresort som danner tykke, hvite stengler på rundt 20–25 cm med mørk blågrønn topp, og er laget for høsting fra høst og langt utover vinteren. Den beskrives som:

  • Ekstremt hardfør, ofte oppgitt til å tåle omtrent −15 grader.

  • Ideell for høsting fra oktober til februar, altså perfekt vintermat i norsk klima.

Purren spirer allerede her inne hos meg nå, litt dumt jeg ikke sådde dem i dype potter men vi får se hvordan det går

  • Når plantene blir tynne, kan jeg klippe litt av topp, nesten som en hårklipp. Det er lurt for de kan fort bli lange og legge seg. Vi vil ha kraftige spirer.

  • Ute skal de i dype renner eller hull, med 10–15 cm mellom plantene og 30–40 cm mellom radene, slik at jeg kan hyppe jord oppover stengelen og få lang, hvit del.

Hvorfor melkekartonger?

Jeg valgte melkekartonger fordi de:

  • Gir mer jorddybde enn små standardpotter

  • Er gratis og enkle å klippe til, og kan stå tett i brett.

  • Lar røttene utvikle seg skikkelig før jeg forstyrrer dem med utplanting.

Wolska-løken skal jeg kanskje flette og henge opp, og Winner-purren skal stå ute som spiselige “vinterpinner” lenge etter at alt annet har gitt seg.

Det er fint med hagedagbok på nett for da kan jeg sjekke hva som fungerer veldig godt hvert år.

Noe av det viktigste når man planter er å finne sorter som passer det klimaet man er i, da får man et mye bedre utgangspunkt for sunne planter og god høsting, så i år har jeg tenkt endel på det når jeg på seine kvelder satt sammenrullet i sofakroken med noe varmt i koppen og drømte om vår og bestilte frø. Frøkatalogene er det mest spennende, det er kvalitetstid det!

CU <3